Magnesiumklorid vs. glysinat: Hvilken form er best for søvn, opptak og daglig bruk?

Hovedpunkter

• Magnesiumglysinat og magnesiumklorid tas begge godt opp i kroppen, men egner seg til ulike formål.
• Magnesiumglysinat (bundet til aminosyren glysin) er det beste valget for søvn, stress og ømfintlig mage, ettersom glysin i seg selv virker beroligende.
• Magnesiumklorid tas godt opp og er en allsidig form for generelt påfyll, men gir lettere løs avføring ved høyere doser.
• Det er mengden elementært magnesium per porsjon som betyr noe, ikke bare den totale oppgitte dosen – sjekk derfor alltid mengden elementært mineral på varedeklarasjonen.
• Det er mulig å kombinere begge, men ved fokus på søvn er glysinat vanligvis det mest behagelige valget.

---

Hva er forskjellen mellom magnesiumklorid og magnesiumglysinat?

Magnesium finnes aldri alene i et kosttilskudd. Siden det er et reaktivt metall, er det alltid bundet til et annet molekyl for å danne et stabilt salt eller chelat. Dette partnermolekylet avgjør hvordan magnesiumet oppfører seg – hvor lett det løser seg opp, hvor mye tarmen tar opp, hvordan det påvirker fordøyelsen og hvilke tilleggseffekter det kan gi. Dette er det aller viktigste prinsippet når man sammenligner ulike magnesiumformer.

Magnesiumglysinat (noen ganger kalt magnesiumbisglysinat) består av elementært magnesium bundet til to molekyler av aminosyren glysin. Som Mayo Clinic forklarer, tilhører glysinat familien av «organiske» magnesiumformer (bundet til aminosyrer eller organiske syrer), som har en tendens til å være mer lettløselige og generelt tas bedre opp enn uorganiske former. Siden magnesiumet er kelert (omsluttet) av glysin, unngår det deler av den ioniske konkurransen i tarmen som hemmer andre former, samtidig som glysinet i seg selv bidrar til en beroligende effekt.

Magnesiumklorid er elementært magnesium bundet til klorid (en form for klor som fungerer som en essensiell elektrolytt, og ikke det etsende kjemikaliet ordet kanskje minner om). Det klassifiseres blant de «uorganiske» magnesiumformene. Det utvinnes fra sjøvann eller underjordiske saltforekomster, er svært vannløselig og usedvanlig allsidig – det kan tas oralt som kapsler eller væske, eller påføres huden som «magnesiumolje» eller krem.

Begge formene tilfører til syvende og sist magnesiumioner til kroppen. Forskjellen ligger i bæreren, og denne bæreren påvirker alt fra opptak og bivirkninger til hva tilskuddet egner seg best til. Når du forstår denne ene forskjellen, blir resten av sammenligningen enkel.

Hvorfor har magnesiumformen noe å si?

Magnesium er et av de viktigste mineralene i menneskets fysiologi, og fungerer som en kofaktor i mer enn 300 enzymatiske reaksjoner knyttet til energiproduksjon, blodsukkerregulering, blodtrykkskontroll, muskel- og nervefunksjon, skjeletthelse og søvn. Kroppen kan ikke produsere magnesium selv, og må derfor få det tilført via kosthold eller tilskudd.

Utfordringen er at mange ikke får i seg nok. Cleveland Clinic og andre helsemyndigheter rapporterer at en stor andel av befolkningen har lavere magnesiumnivåer enn anbefalt, delvis fordi bearbeiding av matvarer fjerner magnesium fra kosten, og delvis fordi utarmet jordsmonn har redusert magnesiuminnholdet i avlingene. En oversiktsartikkel fra 2025 i International Journal for Vitamin and Nutrition Research beskrev utilstrekkelig magnesiuminntak som et globalt problem med betydelige helsekonsekvenser (PMID: 41504160).

Dersom det oppstår hull i inntaket, avgjør formen på tilskuddet hvor mye av magnesiumet kroppen faktisk kan nyttiggjøre seg. To faktorer er avgjørende her. Den første er biotilgjengelighet – hvor mye av magnesiumet som tas opp. Den andre er innholdet av elementært magnesium – den faktiske mengden rent magnesium i en gitt dose, ettersom partnermolekylet utgjør en del av den totale vekten. Som Mayo Clinic påpeker, betyr ikke alltid et høyere tall på etiketten større nytte, ettersom enkelte former inneholder mye elementært magnesium, men har dårlig opptak. Det er formen som avgjør biotilgjengelighet og toleranse.

Lavt magnesiumnivå er også lett å overse fordi standard blodprøver (serum-magnesium) ikke gir et fullstendig bilde. Bare omtrent 1 % av kroppens magnesium sirkulerer i blodet; det aller meste er lagret i skjelett og bløtvev. Det betyr at serumnivåene kan se normale ut selv når vevslagrene er lave, noe som er en av grunnene til at kronisk, subklinisk magnesiummangel er vanligere enn en laboratoriebekreftet mangel. Symptomer mange forbinder med lavt magnesium inkluderer muskelkramper, tretthet, urolig søvn og økt stressfølsomhet, selv om disse er uspesifikke og bør drøftes med lege fremfor at man stiller egen diagnose.

Hvor godt tas de ulike formene opp?

Begge formene tas godt opp, men magnesiumglysinat har en fordel ved vedvarende opptak fordi aminosyren glysin frakter magnesium gjennom tarmveggen via en egen peptidkanal, mens magnesiumklorid baserer seg på enklere ionisk oppløsning. Organiske, kelerte former som glysinat er generelt mer lettløselige og mer skånsomme for fordøyelsen enn uorganiske salter (PMID 30761462).

Hovedregelen, støttet av Mayo Clinics gjennomgang, er at organiske former (sitrat, glysinat, malat, laktat) har en tendens til å være mer lettløselige og tas bedre opp enn uorganiske former (oksid, sulfat, klorid). Etter denne logikken bør glysinat ha et opptaksfortrinn fremfor klorid.

Datagrunnlaget er likevel ikke fullt så ensidig som påstanden om at «glysinat alltid er best» skal ha det til. En ofte sitert studie om biotilgjengeligheten til kommersielle magnesiumpreparater i USA fant merkbare forskjeller mellom former, der kelerte og mer lettløselige former generelt presterte bedre enn tungtløselige varianter som oksid (PMID: 11794633). En studie fra 2019 som undersøkte doseavhengige opptaksprofiler for ulike magnesiumforbindelser, bekreftet at opptaket varierer vesentlig med form og dose (PMID: 30761462).

Det er viktig å merke seg at magnesiumklorid ikke har dårlig opptak. Blant de uorganiske formene er klorid en av de beste nettopp på grunn av sin høye løselighet. Det løser seg raskt opp og forblir i oppløsning, noe som letter opptaket. Flere kliniske kilder rangerer klorid som en form med «godt» oralt opptak, langt over magnesiumoksid. Så selv om glysinat jevnt over har et lite forsprang i biotilgjengelighet, er forskjellen moderat, og begge er langt bedre alternativer enn billig magnesiumoksid.

En komparativ klinisk studie publisert i Nutrients i 2024 undersøkte magnesiumopptak og bivirkninger på tvers av ulike kilder, og understreket at både form og formuleringsteknologi påvirker hvor mye magnesium som når blodomløpet, samt hvordan tarmen tolererer tilskuddet (PMID: 39770988).

Se: hvordan magnesium støtter søvn og nervesystemet

Den korte oversikten under forklarer hvordan magnesium påvirker glukose, GABA-signalering og kroppens evne til å finne ro – nyttig bakgrunnskunnskap før du velger form.

Hva er mest skånsomt for magen?

Magnesiumglysinat er mest skånsomt for fordøyelsen, og dette er en av de største praktiske fordelene ved formen.

Årsaken ligger i kjemien. Former som tas dårlig opp, etterlater mer uabsorbert magnesium i tarmen. Der trekker det til seg vann og skaper en avførende effekt: diaré, magekramper og løs mage. Det er derfor magnesiumsitrat ofte brukes mot forstoppelse, og hvorfor magnesiumoksid er beryktet for mageubehag.

Mayo Clinic påpeker at magnesiumglysinat har mindre sannsynlighet for å forårsake diaré enn magnesiumsitrat, og kan være et bedre valg for personer med sensitiv mage eller de som allerede har regelmessig avføring. Siden glysinat tas godt opp og er skånsomt kelert, blir det mindre magnesium igjen i tarmen som kan irritere fordøyelsen.

Magnesiumklorid plasserer seg i midten. Det tas relativt godt opp, men siden det er et uorganisk salt som gjerne tas i dosene som kreves for fullt påfyll, opplever enkelte løs mage eller mildt mageubehag ved oralt inntak. For de fleste er dette håndterbart, særlig i moderate doser, men personer med sensitiv mage vil generelt tolerere glysinat bedre. Dersom du tidligere har reagert med løs mage på tilskudd, er glysinat det tryggeste utgangspunktet.

Hva egner magnesiumklorid seg best til?

Magnesiumklorid har klare styrker som glysinat mangler, og det ville være feil å avfeie formen helt.

Den fremste egenskapen er allsidighet. Fordi det er så lettløselig, fungerer magnesiumklorid utmerket i flytende tilskudd, elektrolyttblandinger og, unikt blant de vanlige formene, i utvortes produkter. Transdermal magnesiumbehandling, der en magnesiumkloridolje eller -krem smøres på huden, er populært for lokal muskelavspenning. Det må likevel nevnes at dokumentasjonen for reelt magnesiumopptak gjennom huden er begrenset og svakere enn dokumentasjonen for oralt inntak.

Klorid er også et godt alternativ for generelt magnesiumpåfyll og elektrolyttstøtte, noe som gjør det vanlig i hydrerings- og restitusjonsprodukter for idrettsutøvere. Enkelte kilder nevner at fordi magnesiumklorid forblir i ionisk form i fordøyelseskanalen, kan det støtte magesyreproduksjonen og fordøyelsen på en annen måte enn kelerte former. Dette kan være en liten fordel for de med lav magesyreproduksjon, selv om det også forklarer hvorfor høyere orale doser kan gi løsere avføring.

Det finnes enda en praktisk faktor. Magnesiumklorid er hygroskopisk, noe som betyr at det lett trekker til seg fuktighet fra luften. Derfor selges det oftest som væske, badesaltflak eller utvortes olje fremfor tørre kapsler. Glysinat er derimot stabilt i pulverform og er et mer praktisk format for en enkel daglig kapsel. For den som bare vil svelge én kapsel før leggetid, er glysinat det enkleste valget; for den som vil blande en elektrolyttdrikk eller ta et restitusjonsbad etter trening, er kloridets løselighet midt i blinken.

Den praktiske fordelingen blir dermed slik: Glysinat er den målrettede formen for søvn, stress og sensitiv mage, mens klorid er den fleksible allrounderen for daglig påfyll, elektrolyttbalanse og utvortes bruk. Ingen av dem er universelt «bedre» – de er optimalisert for ulike oppgaver.

Hvor mye magnesium bør du ta, og hvor mye er elementært?

Voksne trenger omtrent 400–420 mg magnesium per dag for menn og 310–320 mg for kvinner, og det er mengden elementært magnesium som teller, ikke vekten av hele forbindelsen. Det anbefalte daglige inntaket (RDA) for magnesium, basert på NIH-tall sitert av Nebraska Medicine og Nature Made, er omtrent 400–420 mg per dag for voksne menn og 310–320 mg per dag for voksne kvinner, med et noe høyere behov under graviditet.

Disse tallene gjelder totalt magnesiuminntak fra alle kilder – mat og tilskudd samlet.

For kosttilskudd spesifikt er den øvre tolererbare grensen satt til 350 mg per dag. Denne grensen er satt fordi høyere doser fra tilskudd er det som utløser diaré og fordøyelsesbesvær. Sleep Foundation bemerker at eksperter anbefaler å ikke ta mer enn 350 mg magnesiumtilskudd for søvn, ettersom et høyere inntak øker risikoen for bivirkninger.

Utfordringen er at milligramtallet foran på boksen ikke alltid tilsvarer det elementære magnesiumet du faktisk får i deg. Magnesiumglysinat inneholder omtrent 14 % elementært magnesium etter vekt, så en dose på 1000 mg «magnesiumglysinat» gir bare rundt 140 mg rent magnesium. Magnesiumklorid inneholder omtrent 12 % elementært magnesium. Derfor er det viktig å lese næringsdeklarasjonen nøye: se etter linjen som oppgir elementært magnesium per porsjon, og ikke bare totalvekten av forbindelsen. En etikett som skilter med et høyt tall, kan hovedsakelig bestå av bærermolekylet.

For begge formene gjelder samme praktiske råd: start lavt (rundt 100–200 mg elementært magnesium), ta det sammen med et måltid for bedre toleranse, og øk gradvis ved behov mens du holder deg på eller under 350 mg elementært magnesium fra tilskudd per dag, med mindre lege har anbefalt noe annet.

Kan man ta magnesiumglysinat og magnesiumklorid sammen?

Ja, og enkelte gjør det – men det er sjelden nødvendig. Siden begge formene tilfører det samme elementære magnesiumet, vil en kombinasjon ganske enkelt øke det totale magnesiuminntaket. Hovedgrunnen til å bruke begge er dersom man ønsker å dekke ulike behov: glysinat om kvelden for søvn og stress, og klorid på dagtid for elektrolyttbalanse eller smurt på huden for muskelavspenning.

Dersom du velger å kombinere dem, er det viktig å regne sammen den totale mengden elementært magnesium fra begge produktene, og holde tilskuddsmengden på eller under den øvre grensen på 350 mg for å unngå diaré og magekramper. De fleste er likevel bedre tjent med å velge én form som passer hovedformålet, fremfor å kombinere to ulike produkter. Som fagfolkene ved Mayo Clinic råder: det beste magnesiumtilskuddet er til syvende og sist det du har tilgang til, tolererer godt og har råd til – ikke nødvendigvis det som har mest markedsføring rundt seg.

Er magnesium trygt, og hvem bør være forsiktige?

For de fleste friske voksne er magnesiumtilskudd trygt når det tas i doser på eller under den øvre grensen på 350 mg per dag. Overskytende magnesium fra tilskudd skilles normalt ut via urinen av friske nyrer, og det er grunnen til at magnesium fra vanlig mat sjelden skaper problemer.

Enkelte grupper bør likevel utvise forsiktighet. Personer med nyresykdom har redusert evne til å skille ut overskudd av magnesium og kan utvikle farlig høye nivåer i blodet. De bør derfor kun ta tilskudd under medisinsk oppfølging. Magnesium kan også interagere med visse legemidler, inkludert enkelte antibiotika, bisfosfonater (osteoporosemedisiner) og vanndrivende midler, ved å påvirke opptak eller magnesiumbalanse. Sleep Foundation minner om at magnesiumtilskudd kan påvirke reseptbelagte medisiner, og anbefaler å rådføre seg med lege før oppstart.

De vanligste bivirkningene ved oralt magnesium (diaré, kvalme og magesmerter) er doseavhengige og forekommer oftere ved dårlig absorberbare former eller høye doser. Ved å velge en lettoptakelig form som glysinat, starte med en lav dose og ta det til et måltid, reduseres denne risikoen betydelig. Tilskudd kan uansett aldri erstatte et variert kosthold rikt på magnesiumkilder som mørkegrønne bladgrønnsaker, nøtter, frø, belgfrukter og fullkorn.

Hvilken magnesiumform bør du velge?

Velg magnesiumglysinat for søvn, stress, ro eller ved sensitiv mage, og velg magnesiumklorid for rask utvortes bruk eller for å korrigere en påvist mangel. Valget koker ned til hva som er hovedmålet ditt, snarere enn store forskjeller i totalt magnesiuminnhold.

Velg magnesiumglysinat hvis hovedmålet ditt er bedre søvn, mindre stress eller mer ro – eller hvis du har sensitiv mage og tidligere har opplevd diaré av andre magnesiumformer. Glysin gir en reell beroligende tilleggseffekt, den kelerte formen tas godt opp, og det er den mest skånsomme formen for fordøyelsen. For de aller fleste som tar magnesium for generell velvære og nattesøvn, er glysinat det beste standardvalget.

Velg magnesiumklorid hvis du ønsker en allsidig og rimeligere form for generelt magnesiumpåfyll, trenger elektrolyttstøtte i forbindelse med trening, eller spesifikt ønsker en form som kan brukes både på huden og tas oralt. Det har et godt opptak til å være et uorganisk salt og er et solid universalalternativ, forutsatt at magen din tåler det.

Velg ingen av dem, men en annen form, hvis du har andre spesifikke mål: magnesiumsitrat dersom du samtidig ønsker hjelp mot treg mage, eller magnesium L-treonat dersom kognitiv funksjon er førsteprioritet, ettersom denne formen er utviklet for å krysse blod-hjerne-barrieren. Det «beste» magnesiumet er alltid det som matcher formålet og magetoleransen din.

Det er også lurt å unngå å overtenke valget. Dr. Millstine ved Mayo Clinic minner om at det ofte legges for mye vekt på den nøyaktige magnesiumtypen, og at formen man faktisk får tak i, tåler og har råd til, betyr mer enn å jakte på varianten som til enhver tid trender i sosiale medier. Både glysinat og klorid er fullgode former med godt opptak. Velger du formen som passer behovet ditt og tar den regelmessig, vil du oppnå effekten – kontinuitet trumfer alltid den «perfekte» etiketten.

Hva bør du se etter når du kjøper magnesium?

Uavhengig av form er det noen faste kvalitetsmarkører som skiller et godt tilskudd fra et kostbart bomkjøp.

For det første bør du lese næringsdeklarasjonen for å finne elementært magnesium per porsjon, ikke bare forbindelsens totalvekt. Et produkt som oppgir «1000 mg magnesiumglysinat», gir kanskje bare rundt 140 mg virksomt magnesium. Seriøse produsenter deklarerer den elementære mengden tydelig.

For det andre bør du være oppmerksom på proprietære blandinger som kombinerer flere magnesiumformer uten å oppgi mengden av hver enkelt. I henhold til merkingsregler står formen det er mest av først, men en blanding kan bestå av 90 % billig form (ofte oksid) med en ørliten mengde glysinat lagt til for markedsføringens skyld. Produkter med én enkelt form og åpen dosering er tryggere valg.

For det tredje bør du velge merker med tredjepartstesting fra et akkreditert laboratorium for å bekrefte innhold, styrke og fravær av tungmetaller og uønskede stoffer. Siden kosttilskudd ikke forhåndsgodkjennes av legemiddelmyndigheter som FDA, er uavhengig testing den beste garantien for at innholdet i boksen stemmer med etiketten. Kliniske ernæringsfysiologer ved Cleveland Clinic påpeker nettopp dette, og råder forbrukere til kun å kjøpe anerkjente merker som er testet av tredjepart.

Til slutt bør du være skeptisk til produkter som fremsetter medisinske påstander – produkter som lover å «behandle», «kurere» eller «forebygge» sykdommer bryter regelverket og er et varselsignal snarere enn et tegn på kvalitet.

Dersom målet ditt er søvn, stressmestring og skånsom daglig støtte (der glysinat utmerker seg), er vårt YourHealthier Magnesium Glycinate et rent chelatert glysinatprodukt med elementært magnesium per porsjon tydelig angitt på etiketten, testet av et uavhengig ISO 17025-akkreditert laboratorium. Uten proprietære blandinger og uten fyllstoffer av oksid – kun formen som er best tilpasset avspenning og sensitiv mage.

---

---

Hva med gummivitaminer med magnesiumglysinat?

Gummivitaminer (gummies) med magnesiumglysinat er et lettvint og velsmakende alternativ til kapsler, men har to ulemper det er verdt å kjenne til. For det første er dosen lavere: gummiprodukter inneholder vanligvis mindre elementært magnesium per porsjon enn kapsler – ofte 50–100 mg mot 100–200 mg som er vanlig i kapselform – slik at du kan trenge flere biter for å nå en virksom dose. Enkelte «magnesiumgummies» inneholder dessuten billigere magnesiumsitrat eller magnesiumoksid i stedet for ekte glysinat.

Sjekk alltid etiketten for den spesifikke formen og mengden elementært magnesium, ikke bare totalvekten av forbindelsen. For det andre inneholder de tilsatt sukker: de fleste gummivitaminer har 2–4 g sukker eller sukkeralkoholer per porsjon for å maskere den bitre smaken av magnesium, noe som har betydning dersom du tar dem hver kveld. For best mulig opptak og kontroll på dosen er kapsler eller pulver fremdeles det foretrukne valget, men for personer som kvir seg for å svelge kapsler, er en gummivariant med tydelig merket elementær dose et godt alternativ – det tilskuddet du faktisk tar, er bedre enn det som blir stående i skapet.

Vår renhetstesting på partinivå

Produsert i et NSF International GMP-sertifisert anlegg (NSF/ANSI 455-2 (2024), sertifiseringen er gyldig til og med 20. januar 2027). Hvert parti av Magnesium Glycinate gjennomgår uavhengig tredjepartstesting ved et ISO/IEC 17025:2017-akkreditert laboratorium for tungmetaller og mikrobiell forurensning. Parti MGL250923 (analysesertifikat utstedt 10.02.2026) tilfredsstilte alle sikkerhetskrav.

Analysemetoder: tungmetaller via ICP-MS i henhold til USP <233>; mikrobiologi i henhold til USP <2021>, USP <2022>, Petrifilm/qPCR; styrke bestemt med ICP-MS. Dataene nedenfor gjenspeiler partaspesifikke resultater – ikke generelle påstander om råvarer – verifisert under gjeldende Good Manufacturing Practices (21 CFR Part 111).

Testing utført av et ISO/IEC 17025:2017-akkreditert laboratorium. Porsjonsstørrelse: 926,08 mg (3 kapsler). Produksjonsdato: Ikke oppgitt (prøveregistrering 10/2025). Fullstendige partiresultater: yourhealthier.com/pages/lab-results. Originale analysesertifikater er tilgjengelige på forespørsel.

Autoritative kilder

For uavhengig og myndighetsvurdert informasjon om dette virkestoffet, se disse primærkildene:

• NIH Office of Dietary Supplements — Magnesium

Metodikk for testing og åpenhet

Hvert YourHealthier-produkt omtalt her produseres i et FDA-registrert anlegg og gjennomgår uavhengig tredjepartstesting ved akkrediterte laboratorier (ISO/IEC 17025, A2LA eller Eurofins, avhengig av produkt). Hvert parti analyseres for tungmetaller (bly, kadmium, kvikksølv, arsen) og mikrobiell forurensning (totalt kimtall, gjær, mugg, E. coli, Salmonella) ved bruk av validerte USP-, AOAC- og ICP-MS-metoder. Partaspesifikke analysesertifikater publiseres på yourhealthier.com/pages/lab-results og oppdateres for hver nye produksjonsserie. All testing samsvarer med gjeldende Good Manufacturing Practices (21 CFR Part 111).

Ofte stilte spørsmål

Er magnesiumglysinat eller magnesiumklorid best for søvn?

Magnesiumglysinat er best for søvn. Begge formene tilfører magnesium, som fremmer avslapning via GABA-aktivitet og stressresponssystemet, men glysinat er bundet til glysin – en aminosyre som i seg selv fungerer som en beroligende, hemmende nevrotransmitter. Dette gir glysinat en dobbel fordel for søvn som klorid ikke har. Store helseinstitusjoner, inkludert Cleveland Clinic, anbefaler oftest glysinat til daglig bruk rettet mot søvn og stress.

Tas magnesiumklorid godt opp i kroppen?

Ja, rimelig godt. Selv om magnesiumklorid er et uorganisk salt, gjør den høye løseligheten det til en av de best absorberte uorganiske formene – langt bedre enn magnesiumoksid. Organiske chelater som glysinat og sitrat tas generelt noe bedre opp, men forskjellen er beskjeden. Klorid er et godt valg for generell magnesiumtilførsel og er mye bedre enn det rimelige oksidet som finnes i mange lavprisprodukter.

Hvilken form for magnesium gir minst risiko for diaré?

Magnesiumglysinat er den mest skånsomme vanlige formen og den som minst sannsynlig gir diaré, ettersom det absorberes godt og etterlater lite uabsorbert magnesium i tarmen som kan trekke til seg vann. Magnesiumklorid er moderat skånsomt, men kan gi løs mage ved høyere orale doser. Magnesiumsitrat og spesielt magnesiumoksid er mest tilbøyelige til å ha en avførende virkning.

Hvor mye magnesium bør jeg ta per dag?

Anbefalt daglig inntak (RDA) for totalt magnesium er rundt 400–420 mg/dag for voksne menn og 310–320 mg/dag for voksne kvinner, fra mat og kosttilskudd til sammen. Spesifikt for kosttilskudd er øvre tolererbare inntaksnivå 350 mg elementært magnesium per dag, ettersom høyere doser fra tilskudd har en tendens til å forårsake diaré. Start lavt, ta det sammen med mat, og sjekk mengden elementært magnesium på etiketten fremfor den totale vekten av forbindelsen.

Kan magnesiumklorid brukes på huden?

Ja. Magnesiumklorid er formen som brukes i topikale «magnesiumoljer» og kremer for lokal muskelavslapning, noe som er en av de unike fordelene fremfor glysinat. Når det er sagt, er den vitenskapelige dokumentasjonen for at betydelige mengder magnesium tas opp gjennom huden begrenset og svakere enn dokumentasjonen for oralt tilskudd. Topikal bruk bør derfor primært ses som et supplement til, og ikke en erstatning for, oralt magnesium.

Kan man ta magnesiumglysinat og magnesiumklorid samtidig?

Det kan du, men det er sjelden nødvendig. Siden begge tilfører det samme elementære magnesiumet, øker kombinasjonen bare det totale inntaket. Enkelte bruker glysinat om kvelden for søvn og klorid om dagen for elektrolytter. Gjør du dette, bør du regne sammen det totale elementære magnesiumet fra begge og holde deg på eller under grensen på 350 mg fra tilskudd for å unngå mageplager. For de fleste er det enklere å velge én form tilpasset hovedformålet.

Hvem bør unngå magnesiumtilskudd?

Personer med nyresykdom bør kun ta magnesium under medisinsk tilsyn, da svekkede nyrer ikke klarer å skille ut overskuddsmagnesium, noe som kan føre til farlig høye nivåer i kroppen. Magnesium kan også interagere med visse antibiotika, bisfosfonater og vanndrivende legemidler. Alle som bruker reseptbelagte legemidler, er gravide eller har en kronisk helsetilstand, bør rådføre seg med lege før de begynner med magnesium.

---

Rådfør deg med lege før du starter med kosttilskudd, spesielt hvis du tar reseptbelagte legemidler, har nyresykdom eller en annen helsetilstand, eller hvis du er gravid eller ammer.

References: – Zhang W, et al. Global dietary magnesium deficiency: prevalence, underlying causes, health consequences, and strategic solutions. Int J Vitam Nutr Res. 2025. PMID: 41504160 – Firoz M, Graber M. Bioavailability of US commercial magnesium preparations. Magnes Res. 2001;14(4):257-262. PMID: 11794633 – Ates M, et al. Dose-dependent absorption profile of different magnesium compounds. Biol Trace Elem Res. 2019;192(2):244-251. PMID: 30761462 – Pajuelo D, et al. Comparative clinical study on magnesium absorption and side effects after oral intake of microencapsulated magnesium versus other magnesium sources. Nutrients.

2024. PMID: 39770988 – Abbasi B, et al. The effect of magnesium supplementation on primary insomnia in elderly: a double-blind placebo-controlled clinical trial. J Res Med Sci. 2012;17(12):1161-1169. PMID: 23853635 – Bannai M, et al. The effects of glycine on subjective daytime performance in partially sleep-restricted healthy volunteers. Front Neurol. 2012;3:61. PMID: 22529837 – Schuette SA, et al. Bioavailability of magnesium diglycinate vs magnesium oxide in patients with ileal resection. JPEN J Parenter Enteral Nutr. 1994;18(5):430-435. PMID: 7815675

References

Magnesiumglysinat vs. klorid

Indikator	Verdi
Reaksjoner der Mg er kofaktor	300+
Kroppens magnesium til stede i blodet	~1 %
Best for søvn og sensitiv mage	Glysinat
Best for lokal bruk / hurtigvirkende løselig	Klorid
Fuentes:YourHealthier · Sammenlignende studie fra Nutrients 2024; RCT om insomni fra 2012

Graf: Magnesiumglysinat vs. klorid. Data: Reaksjoner der Mg er kofaktor: 300+; Kroppens magnesium til stede i blodet: ~1 %; Best for søvn og sensitiv mage: Glysinat; Best for lokal bruk / hurtigvirkende løselig: Klorid. Kilde: sammenlignende studie fra Nutrients 2024; randomisert kontrollert studie om insomni 2012.