Magnesium-L-treonat (Magtein): Det hjernespesifikke magnesiumet (kunnskapsstatus 2026)

Hovedpunkter

MgT stammer fra rotteforskning som viste at økt magnesium i hjernen forbedret læring og hukommelse samt økte synapsedensiteten (Slutsky et al., 2010). Tre studier på mennesker rapporterer om kognitive forbedringer: hos unge voksne med dårlig søvn (Lopresti et al., 2025), hos voksne i alderen 50 til 70 år med kognitiv svikt (Liu et al., 2016) og, ved bruk av en kombinasjonsformel, hos friske kinesiske voksne (Zhang et al., 2022). Dataene for søvn er delt, og en studie på brystkreftoverlevere fant ingen nytte overhodet (Ni et al., 2023). Ved søvnproblemer, muskelkramper eller generell mangel er magnesiumglysinat et mer praktisk valg. Pass på totalinntaket: tilskudd av magnesium bør ikke overskride 350 mg per dag (NIH ODS).

Hva er magnesium-L-treonat?

MgT er magnesium bundet til L-treonat, en metabolitt av vitamin C. Forskere ved MIT utviklet forbindelsen fordi vanlig magnesium gitt oralt ga liten effekt på læring og hukommelse i dyreforsøkene deres, mens MgT økte magnesiumnivået i hjernen og forbedret begge deler (Slutsky et al., 2010; Sun et al., 2016).

Den patenterte råvareformen som ble brukt i de fleste studiene, er Magtein. Dette er et viktig poeng, ettersom resultater fra Magtein-studier ikke uten videre kan overføres til alle produkter merket med «magnesiumtreonat».

Treonat er et stort molekyl sammenlignet med magnesium, så ett gram MgT gir langt mindre elementært magnesium enn ett gram glysinat eller sitrat. Det gjør MgT uegnet til å korrigere en generell mangel, og det er grunnen til at MgT og glysinat, oksid og sitrat fyller ulike behov.

Hvordan fungerer magnesiumtreonat i hjernen?

Hos rotter førte økt magnesium i hjernen via MgT til bedre læring, arbeidsminne samt kort- og langtidshukommelse, økt synapsedensitet i hippocampus og forsterket NMDA-reseptorsignalering (Slutsky et al., 2010). Senere arbeid viste at treonat i seg selv øker magnesium inne i nevronene, en effekt andre vanlige magnesiumsalter ikke gjenskapte (Sun et al., 2016).

Oppfølgingsstudien avdekket tre ytterligere detaljer. Treonat finnes naturlig i spinalvæsken, og oralt MgT økte nivået der. I dyrkede hippocampusnevroner økte treonat intracellulært magnesium, NR2B-holdige NMDA-reseptorer og funksjonell synapsedensitet. Disse effektene virket via glukosetransportører, og treonat økte også synapsedensiteten i nevroner derivert fra menneskelige stamceller (Sun et al., 2016).

I en musemodell for Alzheimers sykdom forhindret økt hjernemagnesium synapsetap og reverserte kognitive svekkelser (Li et al., 2014). Musemodeller for Alzheimers sykdom har vist dårlig evne til å forutsi resultater hos mennesker, så dette gir en grunn til å forske videre på MgT, ikke et bevis på at det behandler demens.

To gnagerstudier kobler også høyere hjernemagnesium til bedre fryktutslukking og mindre overgeneralisering av frykt, prosesser som er relevante for angst (Abumaria et al., 2011; Abumaria et al., 2013). Det er ikke publisert noen studier på mennesker som undersøker effekten av MgT alene mot angst.

Hva viser studiene på mennesker?

Kognisjon har det sterkeste forskningsgrunnlaget, med tre positive studier. Søvnresultatene spriker mellom de to studiene som målte dette. Én studie i en pasientpopulasjon fant ingen effekt på noen av utfallsmålene.

Kognitiv funksjon og hukommelse

Lopresti-studien randomiserte 100 voksne i alderen 18 til 45 år med selvrapportert utilfredsstillende søvn til 2 g Magtein daglig eller placebo i 6 uker. Samlet kognisjon målt med NIH Toolbox ble mer forbedret med Magtein (p = 0,043), med størst effekt på arbeidsminne og episodisk minne. Reaksjonstiden ble forbedret (p = 0,031), og beregnet kognitiv alder sank med 7,5 år. Ravens matriser, en test for logisk resonnering, viste ingen endring (Lopresti et al., 2025).

En tidligere studie inkluderte 44 voksne i alderen 50 til 70 år med kognitiv svikt og ga dem MMFS-01, en formel basert på magnesium-L-treonat, eller placebo i 12 uker. Samlet kognitiv evne ble signifikant forbedret (p = 0,003, Cohens d = 0,91), og eksekutiv funksjon, som lå godt under aldersnormen ved baseline, ble tilnærmet normalisert. Sterk placeborespons medførte at studien ikke kunne vurdere effekter på søvn eller angst (Liu et al., 2016).

En tredje studie ga 109 friske kinesiske voksne i alderen 18 til 65 år en Magtein-formel som også inneholdt fosfatidylserin samt vitamin C og D, i en dose på 2 g daglig i 30 dager. Skårene ble forbedret på alle fem deler av en standardisert klinisk hukommelsestest, med størst fremgang hos eldre deltakere (Zhang et al., 2022). Siden formelen inneholdt flere virkestoffer, kan ikke studien isolere effekten av MgT alene.

Søvn

Hausenblas-studien ga 80 voksne i alderen 35 til 55 år med selvrapporterte søvnproblemer 1 g MgT daglig eller placebo i 21 dager. Data fra Oura-ring viste bedre skår for dyp søvn og REM-søvn med MgT, og deltakerne rapporterte bedre humør, energi, våkenhet og produktivitet. MgT-gruppen holdt seg stabil, mens placebogruppen opplevde en forverring (Hausenblas et al., 2024).

Lopresti-studien, som brukte dobbel dose over dobbelt så lang tid, fant et annet mønster. Selvrapportert søvnrelatert funksjonsnedsettelse ble bedre, men søvnforstyrrelser, restituerende søvn og generelt velvære endret seg ikke, og ringdata viste ingen søvnforskjeller mellom gruppene. Hjertefrekvensen sank og hjertefrekvensvariabiliteten (HRV) økte med Magtein. Blant deltakerne med mer alvorlige søvnproblemer ble imidlertid søvnforstyrrelsene redusert (Lopresti et al., 2025).

Samlet sett ser det ut til at MgT kan bidra til bedre funksjonsevne etter dårlig søvn i større grad enn det endrer selve søvnen, med tydeligere effekt hos personer som sover dårligst i utgangspunktet. Dersom søvn er hovedmålet, forblir magnesiumglysinat det enkleste førstevalget.

Hvor MgT ikke hjalp

En studie på 109 pasienter etter brystkreftkirurgi ga 48 av dem MgT og 61 placebo i 12 uker. MgT forhindret ikke vedvarende postoperative smerter, og ga ingen forbedring i smerte, humør, søvn eller kognitive skårer sammenlignet med placebo (Ni et al., 2023). Positive resultater hos friske eller personer med mild svikt kan ikke automatisk overføres til pasienter med en annen underliggende problematikk.

Hvor sterke er resultatene for MgT?

Lovende, men tynne. Hvert funn hviler på én enkelt studie, p-verdiene for kognisjon ligger nær grensen på 0,05, og flere målte utfall viste ingen endring. Hovedresultatet for kognisjon i Lopresti-studien ga p = 0,043, og resultatet for reaksjonstid ga p = 0,031 (Lopresti et al., 2025).

Se på hva som forble uendret i den studien. Ravens matriser, en test for logisk resonnering, viste ingen forskjell. Søvn målt med ring skilte seg ikke mellom gruppene, og det gjorde heller ikke restituerende søvn eller generelt velvære (Lopresti et al., 2025). En studie som måler mange utfall, vil finne noen signifikante resultater rent tilfeldig, så en klynge av grenseverdier må gjentas før man kan anse funnene som etablerte.

Liu-studien rapporterte en stor effektstørrelse, Cohens d på 0,91, men med kun 23 personer på MMFS-01 og 21 på placebo (Liu et al., 2016). Små studier overestimerer ofte effekter. Zhang-studien testet en formel som også inneholdt fosfatidylserin og vitamin C og D (Zhang et al., 2022), og søvnstudien til Hausenblas varte i bare 21 dager (Hausenblas et al., 2024).

Dette betyr ikke at MgT er virkningsløst. Det betyr at en nøktern oppsummering er «tidlig fase, konsistent retning, ennå ikke bekreftet». Et overbevisende neste steg vil være en større studie i én veldefinert gruppe, for eksempel voksne over 60 år med milde hukommelsesplager, med minst seks måneders varighet og ett enkelt forhåndsregistrert primært utfallsmål.

Magnesiumtreonat vs. glysinat: Hva bør du velge?

De løser ulike oppgaver. MgT er beregnet på kognitiv støtte. Magnesiumglysinat dekker det daglige magnesiumbehovet, søvn, muskelrestitusjon og oppretting av mangeltilstander. De fleste bør starte med glysinat og kun vurdere MgT dersom kognisjon er det spesifikke målet.

Glysinat gir mer elementært magnesium per gram, er skånsomt for magen og tilfører glysin, som i seg selv har en beroligende effekt. Vår sammenligning av magnesiumformer tar for seg absorpsjon og toleranse i detalj.

Det er mulig å ta begge, men det krever litt regning. NIH setter den øvre tolererbare grensen for magnesium fra kosttilskudd og legemidler til 350 mg per dag for voksne, uavhengig av magnesium fra mat (NIH ODS). Vårt glysinat gir 275 mg elementært magnesium per porsjon, så å legge til en full dose MgT på toppen vil overskride grensen for tilskudd på 350 mg. Les av mengden elementært magnesium på hver etikett og juster deretter, eller rådfør deg med helsepersonell før du overskrider grensen.

Hvor mye magnesiumtreonat bør du ta?

Studiene brukte 1 g daglig i 21 dager (Hausenblas et al., 2024) og 2 g daglig i 6 uker (Lopresti et al., 2025) eller 30 dager (Zhang et al., 2022). Det finnes ingen direkte sammenligninger av ulike doser, så protokollen på 2 g som ligger til grunn for de kognitive resultatene, er det mest relevante referansepunktet.

Å dele dagsdosen mellom morgen og kveld sammen med mat er vanlig praksis og skånsomt for magen. Dette er ikke et tilskudd du merker effekt av fra dag én. De kognitive endringene ble målt med standardiserte tester etter flere ukers daglig bruk, så følg gjerne med på noe målbart, for eksempel reaksjonstid i en test-app eller gjenkalling av en ordliste, over minst 6 uker.

Dersom du allerede tar et annet magnesiumprodukt, må dette regnes med. Grensen på 350 mg gjelder for alt magnesium fra tilskudd til sammen (NIH ODS).

Er magnesiumtreonat trygt?

De publiserte studiene rapporterer om god toleranse. Lopresti-studien fant ingen signifikante bivirkninger (Lopresti et al., 2025), og Hausenblas-studien beskrev MgT som trygt og veltolerert (Hausenblas et al., 2024). Bivirkninger, dersom de oppstår, ligner de fra andre magnesiumformer – hovedsakelig løs mage ved høyere inntak.

Den lengste studien varte i 12 uker (Liu et al., 2016; Ni et al., 2023), så langsiktig sikkerhet ved disse dosene er ikke undersøkt i kontrollerte studier. Friske nyrer skiller ut overskuddsmagnesium (NIH ODS), så personer med nyresykdom bør ikke ta magnesiumtilskudd uten medisinsk veiledning. Magnesiumtilskudd kan også interagere med legemidler: de kan redusere opptaket av enkelte antibiotika og bisfosfonater mot benskjørhet dersom de tas for tett innpå hverandre, og langvarig bruk av syrenøytraliserende eller syrehemmende legemidler kan senke magnesiumnivået (NIH ODS). Personer som bruker legemidler som påvirker sentralnervesystemet, bør informere legen sin før oppstart med et hjernespesifikt tilskudd.

Er forskningen på MgT industrifinansiert?

Industrien er involvert i store deler av den. Tre av de seks forfatterne bak Hausenblas-søvnstudien oppgir AIDP, Inc. som sin tilknytning, og AIDP sitter på opphavsretten til artikkelen (Hausenblas et al., 2025 correction). De fleste studiene har testet det patenterte råvareproduktet Magtein eller en relatert formel.

Selve studiene er randomiserte, dobbeltblinde og placebokontrollerte, et design som begrenser hvor mye finansieringen kan påvirke utfallet. Det som mangler, er en stor studie utført av forskere uten kommersielle bindinger, ideelt sett med en varighet på over 12 uker og med måling av utfall som kognitiv svikt over tid.

Er magnesiumacetyltaurat et bedre hjernemagnesium?

Én rottestudie tyder på at det kan være tilfelle. En sammenligning fra 2026 mellom magnesiumacetyltaurat og MgT hos voksne rotter konkluderte med at acetyltaurat ga bedre biotilgjengelighet for magnesium og sterkere nevrofysiologiske effekter (Kumar et al., 2026). Ingen studier på mennesker har sammenlignet de to formene.

Studien brukte vevsmagnesium som primært endepunkt og målte atferdsmessige og biokjemiske utfall parallelt. Forfatterne omtalte acetyltaurat som en lovende nevroterapeutisk kandidat og foreslo videre studier på hjernetilgjengelige magnesiumsalter kombinert med andre nevroprotektive stoffer (Kumar et al., 2026). Én forfatter oppgir et kommersielt forskningsselskap som tilknytning.

For en forbruker som skal ta et valg i dag, er det praktiske poenget enkelt. MgT er den eneste hjernespesifikke magnesiumformen med randomiserte studier på mennesker (Lopresti et al., 2025; Liu et al., 2016). Acetyltaurat er en interessant utfordrer på papiret, men det kreves studier på mennesker før det eventuelt kan anbefales fremfor MgT.

Hva har hjernemagnesium med nevrologisk sykdom å gjøre?

Forskere undersøker denne sammenhengen, hovedsakelig i dyremodeller. En studie fra 2025 fant lavere magnesiumnivåer i spinalvæsken hos pasienter med opticusspinal encefalomyelitt (NMOSD), en autoimmun sykdom i hjernen og ryggmargen, sammenlignet med kontrollpasienter (Fu et al., 2025).

Det samme forskerteamet ga deretter MgT til en musemodell for sykdommen før de induserte vevsskade. Forbehandlingen reduserte tapet av et sentralt vannkanalprotein, inflammasjonscelleinfiltrasjon, aktivering av støtteceller, tap av myelin og nevrologiske utfall. I dyrkede endotelceller fra menneskelige hjerneblodkar beskyttet MgT også «tight junction»-proteinene som forsegler blod-hjerne-barrieren, via en magnesiumkanal kalt TRPM7 (Fu et al., 2025).

Sammen med Alzheimers-museforskningen (Li et al., 2014) og de opprinnelige læringsstudiene på rotter (Slutsky et al., 2010) bygger dette opp et bilde der magnesium i hjernen har betydning for hvordan nervesystemet håndterer stress og sykdom. Ingenting av dette viser at MgT kan behandle en nevrologisk tilstand hos mennesker, og personer med en slik diagnose må ikke bruke tilskudd som erstatning for medisinsk behandling.

Hvor vanlig er lavt magnesiuminntak?

Det er utbredt. En oversiktsartikkel fra 2025 anslår at omtrent 31 % av verdens befolkning, rundt 2,4 milliarder mennesker, ikke når det anbefalte inntaket av magnesium, og nasjonale kostholdsundersøkelser i USA og andre land avdekker jevnlig betydelige mangler (Zhang et al., 2025).

Oversikten peker på et kosthold med lite fullkorn og grønnsaker, tap under matforedling, utarming av jordsmonn, aldring og kronisk sykdom som underliggende årsaker (Zhang et al., 2025). Blodprøver er lite veiledende, fordi kroppen holder serummagnesium stabilt selv når vevslagrene tømmes.

Dette har en spesifikk betydning for MgT. Hvis magnesium i hjernen påvirker synapsene, slik dyreforskningen tyder på (Slutsky et al., 2010; Sun et al., 2016), kan en person ha «nok» magnesium ifølge en standard blodprøve uten at mineralet transporteres effektivt inn i hjernen. Det er denne teorien MgT bygger på. Den er ikke testet direkte hos mennesker, ettersom det er krevende å måle magnesium i hjernen hos levende personer.

Er magnesiuminntak koblet til hjernens aldring?

I store observasjonsstudier ses en slik sammenheng, selv om disse ikke kan bevise årsak og virkning. Blant 6001 voksne i alderen 40 til 73 år i UK Biobank var høyere magnesiuminntak via kosten assosiert med større volum av grå substans og hippocampus hos både menn og kvinner (Alateeq et al., 2023). En oppfølgingsstudie med 5775 deltakere viste at lavere inflammasjon så ut til å forklare deler av denne sammenhengen (Alateeq et al., 2024).

Den første studien kartla også hvordan magnesiuminntaket endret seg over tid. Hos kvinner var et mønster med høyt, men synkende inntak assosiert med større hjernevolum, mens et lavt, men stigende inntak var assosiert med mindre volum og flere hvit substans-lesjoner. Den beskyttende assosiasjonen fremsto som sterkere hos postmenopausale kvinner, og blodtrykk så ikke ut til å forklare funnet (Alateeq et al., 2023).

Den andre analysen peker i stedet mot inflammasjon. Høyere magnesiuminntak var assosiert med lavere hs-CRP, færre hvite blodceller og lavere GlycA (en annen inflammasjonsmarkør), og lavere hs-CRP medierte koblingen mellom magnesium og volumet av grå substans (Alateeq et al., 2024). Høyere inntak var også assosiert med større volum av hvit substans (Alateeq et al., 2024). Begge studiene målte magnesium fra spørreskjemaer om kosthold, ikke fra MgT eller andre tilskudd.

Mer er ikke nødvendigvis bedre. I Rotterdam-studien ble 9569 voksne fulgt i en medianperiode på 7,8 år, og både lavt serummagnesium (0,79 mmol/L eller lavere) og høyt serummagnesium (0,90 mmol/L eller høyere) var assosiert med høyere risiko for demens sammenlignet med verdier i midtsjiktet (Kieboom et al., 2017). Deltakerne hadde en gjennomsnittsalder på 64,9 år, og 823 utviklet demens i løpet av oppfølgingstiden (Kieboom et al., 2017). Forfatterne etterlyste replikasjon, og funnet støtter det generelle rådet om å korrigere mangeltilstander uten å overdosere.

Kan mat dekke magnesiumbehovet før du vurderer MgT?

For mange er svaret ja. Belgvekster, nøtter, frø, fullkorn og grønne bladgrønnsaker er gode kilder, og magnesium fra matvarer trenger ingen øvre grense ettersom friske nyrer skiller ut overskuddet (NIH ODS). Den øvre grensen på 350 mg gjelder utelukkende tilskudd og legemidler.

NIH påpeker at mange i befolkningen får i seg mindre enn anbefalt mengde magnesium via kosten, der menn over 70 år og tenåringer har størst sannsynlighet for lavt inntak. Når mat og tilskudd regnes sammen, ligger imidlertid det totale inntaket generelt over anbefalte nivåer (NIH ODS). Det er derfor lurt å vurdere hva du allerede spiser og tar av tilskudd før du legger til et nytt magnesiumprodukt.

MgT kommer i tillegg til dette grunnlaget. Studiene på MgT testet en spesifikk effekt på kognisjon og søvn hos personer med plager (Lopresti et al., 2025), ikke som en kilde til å dekke det daglige mineralbehovet. En person som spiser rikelig med magnesiumrik mat og ønsker å prøve MgT for hukommelsen, bruker det etter hensikten. Å bruke MgT for å bøte på et ensidig kosthold er derimot feil tilnærming.

Enkelte grupper har høyere risiko for mangel. NIH trekker frem personer med gastrointestinale sykdommer som Crohns sykdom eller cøliaki, personer med type 2-diabetes, personer med langvarig høyt alkoholforbruk samt eldre voksne (NIH ODS). Begynnende mangel gir sjelden tydelige symptomer; mer uttalt mangel kan føre til nedsatt appetitt, kvalme, tretthet og svakhet, mens alvorlig mangel kan gi prikking i huden, muskelkramper og hjerterytmeforstyrrelser (NIH ODS). Slike symptomer kan ha mange andre årsaker, og utredning bør derfor gjøres av lege, ikke ut fra en produktetikett.

For høyt inntak har også sine tegn. Store doser fra tilskudd og legemidler kan gi diaré, kvalme og magesmerter (NIH ODS), noe som understreker viktigheten av å regne sammen alle kilder før man kombinerer flere produkter.

Hvem har mest nytte av magnesiumtreonat?

Voksne som ønsker kognitiv støtte og som allerede har dekket sitt generelle magnesiumbehov. Studier har vist fordeler hos unge voksne med dårlig søvn og hos voksne i alderen 50 til 70 år med kognitiv svikt (Lopresti et al., 2025; Liu et al., 2016). Voksne uten søvn- eller kognitive plager er ikke undersøkt.

En fornuftig fremgangsmåte er å dekke det grunnleggende magnesiumbehovet først via mat og eventuelt et glysinattilskudd, for deretter å vurdere om MgT er verdt å legge til for hukommelse og fokus. Dersom du kombinerer dem, må tilskuddsmagnesium holdes innenfor grensen på 350 mg (NIH ODS).

For personer som setter sammen en bredere rutine for hjernehelse eller aldring, inngår MgT gjerne sammen med CoQ10 og NMN, som retter seg mot cellulær energi fremfor synapser. Ved stressrelaterte kognitive plager retter magnesium mot angst og ashwagandha seg mer direkte mot kortisolresponsen.

Hva vi fortsatt ikke vet

Hvorvidt MgT øker hjernens magnesiumnivå hos mennesker, om det bremser kognitiv svikt over flere år, og om det hjelper personer med diagnostisert demens. Dokumentasjonen for at stoffet krysser inn i hjernen, stammer fra dyr og dyrkede nevroner (Slutsky et al., 2010; Sun et al., 2016).

Kognitiv fremgang hos mennesker gir indirekte støtte for at noe når hjernen, men kan også skyldes effekter andre steder i kroppen eller en placeborespons som studiene ikke fullt ut kontrollerte for. Resultatene fra Alzheimers-musemodeller (Li et al., 2014) er ikke fulgt opp med demensstudier på mennesker. Den største kognitive studien varte i 6 uker (Lopresti et al., 2025), noe som er kort tid for å vurdere spørsmål knyttet til hjernens aldring.

Ofte stilte spørsmål

Referanser

1. Slutsky I, Abumaria N, Wu LJ, et al. Enhancement of learning and memory by elevating brain magnesium. Neuron. 2010;65(2):165-77.
2. Sun Q, Weinger JG, Mao F, et al. Regulation of structural and functional synapse density by L-threonate through modulation of intraneuronal magnesium concentration. Neuropharmacology. 2016;108:426-39.
3. Lopresti AL, Smith SJ. The effects of magnesium L-threonate (Magtein(®)) on cognitive performance and sleep quality in adults: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Front Nutr. 2025;12:1729164.
4. Liu G, Weinger JG, Lu ZL, et al. Efficacy and Safety of MMFS-01, a Synapse Density Enhancer, for Treating Cognitive Impairment in Older Adults: A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial. J Alzheimers Dis. 2016;49(4):971-90.
5. Zhang C, Hu Q, Li S, et al. A Magtein(®), Magnesium L-Threonate, -Based Formula Improves Brain Cognitive Functions in Healthy Chinese Adults. Nutrients. 2022;14(24).
6. Hausenblas HA, Lynch T, Hooper S, et al. Magnesium-L-threonate improves sleep quality and daytime functioning in adults with self-reported sleep problems: A randomized controlled trial. Sleep Med X. 2024;8:100121.
7. Hausenblas HA, Lynch T, Hooper S, et al. Corrigendum/Erratum to “Magnesium-L-threonate improves sleep quality and daytime functioning in adults with self-reported sleep problems: A randomized controlled trial” [Sleep Med: X 8 (2024) 100121]. Sleep Med X. 2025;9:100141.
8. Ni Y, Deng F, Yu S, et al. A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial to Evaluate the Therapeutic Effect of Magnesium-L-Threonate Supplementation for Persistent Pain After Breast Cancer Surgery. Breast Cancer (Dove Med Press). 2023;15:495-504.
9. Li W, Yu J, Liu Y, et al. Elevation of brain magnesium prevents synaptic loss and reverses cognitive deficits in Alzheimer’s disease mouse model. Mol Brain. 2014;7:65.
10. Abumaria N, Yin B, Zhang L, et al. Effects of elevation of brain magnesium on fear conditioning, fear extinction, and synaptic plasticity in the infralimbic prefrontal cortex and lateral amygdala. J Neurosci. 2011;31(42):14871-81.
11. Abumaria N, Luo L, Ahn M, et al. Magnesium supplement enhances spatial-context pattern separation and prevents fear overgeneralization. Behav Pharmacol. 2013;24(4):255-63.
12. Zhang W, Zhao Y. Global Dietary Magnesium Deficiency: Prevalence, Underlying Causes, Health Consequences, and Strategic Solutions. Int J Vitam Nutr Res. 2025;95(6):46828.
13. National Institutes of Health, Office of Dietary Supplements. Magnesium fact sheet for consumers. Updated March 24, 2020.
14. Fu C, Huang L, Lian C, et al. Effects of long-term magnesium L-threonate supplementation on neuroinflammation, demyelination and blood-brain barrier integrity in mice with neuromyelitis optica spectrum disorder. Brain Res. 2025;1846:149234.
15. Kumar A, Mehan S, Gupta S, et al. Enhanced Neurophysiological Benefits of Magnesium-Acetyl-Taurate Over Magnesium-L-Threonate: A Comparative pre-clinical Study on Bioavailability, Synaptic Plasticity and Cognitive Functions. Neuromolecular Med. 2026;28(1).
16. Kieboom BCT, Licher S, Wolters FJ, et al. Serum magnesium is associated with the risk of dementia. Neurology. 2017;89(16):1716-1722.
17. Alateeq K, Walsh EI, Cherbuin N. Dietary magnesium intake is related to larger brain volumes and lower white matter lesions with notable sex differences. Eur J Nutr. 2023;62(5):2039-2051.
18. Alateeq K, Walsh EI, Ambikairajah A, et al. Association between dietary magnesium intake, inflammation, and neurodegeneration. Eur J Nutr. 2024;63(5):1807-1818.