Fordeler med magnesium: 7 vitenskapelig dokumenterte grunner til å ta tilskudd (2026)
Magnesiumglysinat er den mest biotilgjengelige og mest magevennlige formen for magnesium – et mineral som inngår i over 300 biokjemiske reaksjoner, og som rundt 48 % av befolkningen i USA inntar for lite av. Bindingen til glysin gir betydelig høyere opptak enn magnesiumoksid (~4 %) og bidrar i tillegg med en beroligende effekt. For mer informasjon, se vår sammenligning av elektrolyttpulver.
Omtrent 48 % av amerikanere inntar mindre enn det beregnede gjennomsnittlige behovet for magnesium. Effekten av magnesiumglysinat er derfor mest uttalt hos personer med utilstrekkelig inntak. En systematisk oversiktsartikkel fra 2017 ledet av dr. Neil Bernard Boyle ved University of Leeds fant indikasjoner på at magnesiumtilskudd kan redusere subjektiv angst hos personer med anlegg for angst, men påpekte samtidig at de eksisterende studiene har begrenset metodisk kvalitet (Boyle et al., 2017, Nutrients). Det amerikanske helseinstituttet (NIH Office of Dietary Supplements) oppgir det anbefalte daglige inntaket for voksne til 310–420 mg/dag avhengig av alder og kjønn. Glysinatformens høye biotilgjengelighet og lave forekomst av gastrointestinale bivirkninger gjør den velegnet til å dekke dette behovet.
Magnesium er involvert i over 300 biokjemiske reaksjoner i kroppen: fra muskelsammentrekninger til regulering av hjerterytmen. Likevel viser en analyse av NHANES-data (2013–2016) fra NIH Office of Dietary Supplements at 48 % av amerikanere inntar mindre magnesium fra mat og drikke enn det beregnede gjennomsnittlige behovet (Rosanoff et al., 2012, PubMed).
Det er her tilskudd kommer inn i bildet. Blant de mange formene for magnesium har magnesiumglysinat blitt et av de mest brukte alternativene, med god grunn. Formen tas godt opp i kroppen, er skånsom for magen, og har nylig fått dokumentert effekt i den første randomiserte, kontrollerte studien som viser bedret søvnkvalitet hos voksne (Schuster et al., 2025, PMC).
I denne veiledningen går vi gjennom hva magnesiumglysinat er, hvilke effekter det har i kroppen, hvem som har størst nytte av tilskuddet, og hvordan du doserer det riktig.
For en gjennomgang rettet mot uro og spenninger, omtales magnesium også i vår oversikt over de beste tilskuddene mot angst.
Hva er magnesiumglysinat, og hvorfor foretrekkes denne formen?
Magnesiumglysinat består av magnesium bundet til aminosyren glysin. Dette gir et godt opptak og gjør forbindelsen skånsom mot tarmen, egenskaper som gjør den til førstevalget ved søvn- og stressplager. For mer om tarmhelse, se vår probiotika-guide.
Dette mineraltilskuddet er en chelatert form av magnesium, noe som betyr at mineralet er kjemisk bundet til glysin, en aminosyre med beroligende egenskaper. Denne kombinasjonen gir to viktige fordeler:
For det første forbedres opptaket betraktelig. I motsetning til magnesiumoksid (som kroppen absorberer dårlig), gjør glysinbindingen at magnesiumglysinat passerer mer effektivt gjennom tarmveggen. En sammenlignende biotilgjengelighetsstudie publisert i Journal of the American College of Nutrition bekreftet at chelaterte former som glysinat tas opp vesentlig bedre enn oksid (Lindberg et al., 1990, PubMed).
For det andre har glysin i seg selv beroligende effekter. Det fungerer som en hemmende nevrotransmitter i hjernen, noe som bidrar til at denne formen for magnesium er spesielt populær for søvn og avspenning (Bannai & Kawai, 2012, PubMed).
Resultatet er et tilskudd som gir mer tilgjengelig magnesium per dose med færre mageplager: ingen oppblåsthet, ingen magekramper og ingen akutte toalettbesøk.
Hva er fordelene med magnesiumglysinat?
De best dokumenterte fordelene er bedre søvn og redusert stress, i tillegg til en støttende rolle for muskelrestitusjon, hjerterytme og skjeletthelse – spesielt hos personer med lavt magnesiumnivå. Magnesiumglysinat gir sju klinisk støttede fordeler: bedre søvn, mindre angst, lavere blodtrykk, færre muskelkramper, støtte til bentetthet, jevnere blodsukker og redusert migrenehyppighet.
1. Bedre søvnkvalitet
Magnesiumglysinat gir sju klinisk støttede fordeler: bedre søvn, mindre angst, lavere blodtrykk, færre muskelkramper, støtte til bentetthet, jevnere blodsukker og redusert migrenehyppighet. Den sterkeste dokumentasjonen gjelder søvn (Schuster 2025, n=155, forbedring på PSQI), angst (Boyle 2017, oversikt over 18 studier) og blodtrykk (Argeros 2025 metaanalyse, 38 RCT-er, -3,4 mmHg systolisk). Samtlige effekter forutsetter jevnlig daglig inntak av 200–400 mg elementært magnesium.
Magnesium bidrar til å regulere melatoninproduksjonen og aktiverer det parasympatiske nervesystemet – kroppens hvile- og fordøyelsesmodus. En randomisert, kontrollert studie fra 2012 publisert i Journal of Research in Medical Sciences viste at magnesiumtilskudd ga signifikante forbedringer i søvnkvalitet, søvntid og melatoninnivåer hos eldre med insomni (Abbasi et al., 2012, PubMed). Glysinkomponenten støtter ytterligere opp under avspenning ved å senke kroppens kjernetemperatur, som er et naturlig signal for innsovning ().
I 2025 kom en toneangivende randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie – den første dedikert til magnesiumbisglysinat og søvn. Studien inkluderte 155 voksne med dårlig søvnkvalitet. Ifølge førsteforfatter Julius Schuster ved Leibniz Universität Hannover (sammen med medforfatter dr. Adrian Lopresti ved Murdoch University) førte 250 mg elementært magnesiumbisglysinat til en signifikant reduksjon i skår for insomnigrad innen fire uker sammenlignet med placebo. Effektstørrelsen var liten (d = 0,2), men statistisk signifikant, og forbedringene var synlige allerede i løpet av de første 14 dagene (Schuster et al., 2025, PMC).
En nøktern presisering om effektstørrelse: En Cohens d på 0,2 regnes som en «liten» effekt i klinisk forskning. Dette innebærer at magnesiumbisglysinat gir en reell, målbar forbedring av søvnen, men ikke en dramatisk endring over natten. Forventer du en sedativ effekt på linje med sovemedisin, vil ikke magnesium gi det. Tilskuddet gir derimot en skånsom, gradvis forbedring som bygger seg opp over flere uker uten fare for tilvenning eller bivirkninger.
Dersom du strever med innsovning, hyppige oppvåkninger eller å våkne uten å føle deg uthvilt, kan magnesiumglysinat inntatt 30–60 minutter før leggetid være til hjelp. For en fullstendig gjennomgang av samtlige publiserte RCT-er på magnesium og søvn, se vår forskningsoversikt om magnesiumglysinat for søvn. For praktiske råd, se Magnesiumglysinat for søvn: Fungerer det egentlig?
2. Redusert angst og stress
Magnesium spiller en direkte rolle i reguleringen av kroppens stressrespons. Mineralet modulerer hypotalamus-hypofyse-binyrebark-aksen (HPA-aksen), systemet som styrer utskillelsen av kortisol. Ved lave magnesiumnivåer produserer kroppen gjerne mer kortisol, noe som kan gi en følelse av indre uro og anspenthet.
Ifølge en systematisk oversiktsartikkel av Boyle et al. publisert i Nutrients i 2017, kan magnesiumtilskudd ha en gunstig effekt på subjektiv angst, særlig hos personer med lave utgangsverdier av magnesium (Boyle et al., 2017, PubMed). Glysin bidrar i tillegg, ettersom aminosyren fremmer avspenning uten å virke sløvende.
Ved langvarig stress kan en kombinasjon av magnesium og et adaptogen som ashwagandha gi utfyllende støtte. Ashwagandha virker direkte på kortisolreduksjon, mens magnesium støtter GABA-aktiviteten. (Les mer i vår artikkel om ashwagandha og kortisol.) For mer inngående informasjon om angst, se vår kunnskapsbaserte guide til magnesiumglysinat mot angst.
3. Lindring av muskelkramper og spenninger
Våkner du brått av leggkramper eller plages av vedvarende muskelspenninger, kan lavt magnesiumnivå være en medvirkende årsak. Magnesium er nødvendig for normal muskelsammentrekning og -avslapning. Uten tilstrekkelige mengder kan muskulaturen krampe seg eller forbli i en spent tilstand. Ifølge NIH Office of Dietary Supplements kan magnesiummangel gi seg utslag i muskelkramper, skjelvinger og spasmer.
Idrettsutøvere og fysisk aktive personer taper magnesium gjennom svette, noe som gjør tilskudd spesielt aktuelt for restitusjon og forebygging av treningsrelaterte kramper (Zhang et al., 2017, PubMed).
4. Støtte til hjertehelsen
Hjertet er en muskel som er helt avhengig av magnesium. Tilstrekkelige nivåer bidrar til stabil hjerterytme, opprettholdelse av et normalt blodtrykk og generell kardiovaskulær funksjon. En omfattende metaanalyse publisert i BMC Medicine viste at høyere magnesiuminntak var assosiert med en signifikant lavere risiko for slag, hjertesvikt, type 2-diabetes og totaldødelighet (Fang et al., 2016, PubMed).
5. Bentetthet og skjeletthelse
Kalsium får ofte mest oppmerksomhet når det gjelder benhelse, men magnesium er like nødvendig. Mineralet bidrar til å regulere kalsiumtransporten og trengs for å omdanne vitamin D til aktiv form, som kroppen må ha for å absorbere kalsium effektivt. Omtrent 60 % av kroppens magnesium er lagret i skjelettet (NIH ODS).
Kronisk magnesiummangel er satt i sammenheng med lavere mineraltetthet i benvev og økt bruddrisiko, særlig hos eldre. En oversiktsartikkel publisert i Nutrients bekreftet at et tilstrekkelig magnesiuminntak har en positiv sammenheng med bentetthet (Castiglioni et al., 2013, PubMed).
6. Blodsukkerregulering
Forskning tyder på at magnesium kan forbedre insulinfølsomheten, slik at cellene reagerer mer effektivt på insulin. Dette er vesentlig for den metabolske helsen. En metaanalyse publisert i Journal of Internal Medicine viste at et høyere inntak av magnesium var signifikant assosiert med lavere risiko for å utvikle type 2-diabetes (Larsson & Wolk, 2007, PubMed). Tilskudd kan også gi en moderat bedring av fastende blodsukker hos personer med nedsatt glukosetoleranse.
For mer om metabolsk helse, se våre artikler om fordeler med berberin, når på døgnet du bør ta berberin, og vår doseringsveiledning for berberin.
7. Forebygging av migrene og hodepine
Lave magnesiumnivåer er knyttet til en økt hyppighet av migreneanfall. American Migraine Foundation anerkjenner magnesium som et tilskudd som kan bidra til å redusere anfallsfrekvensen, særlig hos personer med migrene med aura. En randomisert klinisk studie publisert i Cephalalgia viste at daglig magnesiumtilskudd reduserte migrenefrekvensen med over 40 % sammenlignet med placebo (Peikert et al., 1996, PubMed). Selv om tilskudd ikke erstatter medisinsk behandling, kan jevnlig inntak redusere både frekvens og intensitet av anfallene.
Hvem har størst behov for magnesiumglysinat?
Personer med dårlig søvn eller høyt stressnivå, eldre, idrettsutøvere, gravide og personer med et kosthold dominert av ultraprosessert mat har størst sannsynlighet for å ha lavt inntak og ha nytte av tilskudd. Fem grupper har særlig nytte av magnesiumglysinat: voksne over 50 år, personer som bruker magnesiumdrivende legemidler, personer med stressrelatert insomni eller angst, idrettsutøvere, og personer med et høyt inntak av bearbeidet mat.
Fem grupper har særlig nytte av magnesiumglysinat: voksne over 50 år, personer som bruker magnesiumdrivende legemidler, personer med stressrelatert insomni eller angst, idrettsutøvere, og personer med et høyt inntak av bearbeidet mat. Nærmere detaljer: subklinisk mangel overstiger 60 % etter fylte 50 år; legemidler som reduserer nivåene inkluderer PPI-er, sløyfe-/tiaziddiuretika og metformin; idrettsutøvere taper 3–15 mg magnesium per time gjennom svette; og raffinering fjerner magnesium fra bearbeidet mat.
- Eldre voksne: Tarmens evne til å ta opp magnesium avtar med alderen, samtidig som inntaket via kosten ofte faller.
- Personer med kronisk stress: Stress kan tappe kroppen for magnesium, og lave magnesiumnivåer er forbundet med økt stressrespons. Dette skaper en uheldig sirkel. (For tiltak mot dette, se vår oversikt over fordeler med ashwagandha.)
- Idrettsutøvere og fysisk aktive: Svettetap kan over tid gi betydelige magnesiumtap, spesielt ved hard eller langvarig trening.
- Personer med mage-tarm-sykdommer: Crohns sykdom, cøliaki og andre gastrointestinale tilstander kan hemme opptaket av magnesium.
- Brukere av visse legemidler: Protonpumpehemmere (PPI), vanndrivende medisiner (diuretika) og enkelte antibiotika kan redusere magnesiumnivåene over tid.
- Personer med søvnplager: Ved vedvarende dårlig søvn der andre årsaker er utelukket, er det hensiktsmessig å undersøke om magnesiuminntaket er tilstrekkelig.
Hvordan ta magnesiumglysinat
Dosering: De fleste voksne har god nytte av 200–400 mg magnesiumglysinat per dag. NIH anbefaler et daglig inntak på 310–420 mg elementært magnesium for voksne, avhengig av alder og kjønn. Er du nybegynner med tilskuddet, bør du starte i den nedre delen av doseringsintervallet og øke gradvis.
Tidspunkt: For søvnstøtte tas tilskuddet 30–60 minutter før leggetid. For generell helse kan det tas sammen med et valgfritt måltid.
Med eller uten mat? Inntak sammen med mat kan bedre opptaket og redusere risikoen for lett ubehag i magen, selv om magnesiumglysinat allerede er blant de mest skånsomme formene som finnes.
Hva du bør se etter: Velg et tilskudd som gir 200–400 mg elementært magnesium per porsjon fra ren magnesiumglysinat (av og til merket som «bisglysinat»), og unngå produkter der magnesiumoksid er blandet inn med glysin. Uavhengig tredjepartstesting og en ren ingrediensliste er kvalitetsindikatorer. Vårt magnesiumglysinat er formulert med chelatert magnesiumbisglysinat for optimalt opptak.
Regelmessighet er avgjørende: Magnesium er ingen engangsløsning. RCT-studien til Schuster fra 2025 viste forbedringer innen 14 dager, mens full effekt bygde seg opp over 4 uker. De fleste opplever best resultat etter 4–6 ukers sammenhengende, daglig bruk.
Magnesiumglysinat mot andre former – hva er best?
For søvn, stress og daglig påfyll er glysinat vanligvis det beste valget på grunn av godt opptak og høy toleranse i magen. Andre former er først og fremst aktuelle ved spesifikke behov som forstoppelse eller kognitiv funksjon. Amerikanske voksne under anbefalt dagsinntak (RDA) for magnesium etter demografi Amerikanske voksne under anbefalt dagsinntak (RDA) for magnesium etter demografi Alle voksne (%) 52 Eldre 70+ (%) 75 Idrettsutøvere (%) 60 Gravide (%) Magnesiumglysinat gir den beste balansen mellom biotilgjengelighet (~80 % absorpsjon) og toleranse i mage-tarm-kanalen blant alle tilskuddsformer. Oksid gir mest elementært magnesium per kapsel, men tas kun opp med rundt ~4 %. Sitrat tas opp moderat (~25 %), men har en lakserende bivirkning. Treonat (Magtein) er den eneste formen som har vist seg å krysse blod-hjerne-barrieren i dyrestudier, men koster 3–5 ganger mer og har begrensede data fra studier på mennesker. For generell helse og søvn er glysinat det kunnskapsbaserte standardvalget. Vår vurdering: For de fleste som ønsker et allsidig magnesiumtilskudd med minimale bivirkninger, er magnesiumglysinat det beste utgangspunktet. Det er den eneste formen med en egen randomisert kontrollert studie (RCT) rettet spesifikt mot søvn (Schuster 2025), og glysinkomponenten tilfører en beroligende egenverdi som andre former mangler. Magnesiumtreonat er verdt å vurdere dersom kognitiv funksjon er hovedmålet, men det koster 2–3 ganger mer per porsjon. Magnesiumoksid er det rimeligste alternativet, men har en biotilgjengelighet på omtrent 4 % og gir lite igjen for pengene til annet enn å lindre forstoppelse. (For mer detaljerte sammenligninger: glysinat mot sitrat og glysinat mot oksid mot treonat.) Hvorfor vi valgte magnesiumglysinat Vårt magnesiumglysinat inneholder chelatert magnesiumbisglysinat, den samme formen som ble undersøkt i RCT-studien til Schuster (2025). Vi valgte denne formen fremfor oksid (dårlig opptak), sitrat (mageplager ved høyere doser) og treonat (for kostbart til daglig bruk) fordi den gir den beste balansen mellom biotilgjengelighet, toleranse og klinisk dokumentasjon for effektene de fleste av kundene våre er opptatt av: søvn og stress. Magnesiumglysinat fremstilles ofte som overlegent andre magnesiumformer, men sammenlignende data fra kliniske studier er overraskende sparsomme. De fleste studier på magnesiumtilskudd har brukt magnesiumoksid eller magnesiumsitrat, ikke glysinat. Den farmakokinetiske fordelen med chelatert magnesium er godt dokumentert når det gjelder opptak, men om dette gir bedre kliniske resultater i direkte sammenlignende studier, er i stor grad uavklart. Fordelene for søvn og uro som tilskrives selve glysinbæreren, er ekstrapolert fra studier på glysin alene, ikke fra studier som har isolert glysinkomponenten i magnesiumbisglysinat. Det er sannsynlig at glysinet i magnesiumglysinat bidrar til en beroligende effekt, men hvor mye dette utgjør sammenlignet med magnesiumet i seg selv, er ikke klarlagt i kontrollerte studier. Magnesiumtilskudd generelt viser dessuten størst effekt hos personer med mangel. Dersom magnesiumnivåene dine allerede er tilstrekkelige, kan tilskudd gi minimal merkbar effekt uansett hvilken form du velger. Magnesiumglysinat regnes som en av de tryggeste formene for magnesium med best toleranse. Bivirkninger er sjeldne ved anbefalte doser, men kan omfatte mild døsighet (særlig ved inntak på dagtid), lett ubehag i magen ved inntak på tom mage og kvalme ved svært høye doser. Hvem som bør rådføre seg med lege: Personer med nyresykdom (nedsatt nyrefunksjon kan føre til at overskuddsmagnesium ikke skilles ut effektivt), gravide eller ammende, samt personer som bruker reseptbelagte legemidler, særlig blodtrykksmedisiner eller antibiotika. For mer sikkerhetsinformasjon, se Mayo Clinics oversikt over magnesium. Enten du sliter med dårlig søvn, muskelspenninger eller stress, eller ønsker å støtte den generelle helsen, leverer denne formen for magnesium der det teller: høyt opptak, reelle fordeler og minimale bivirkninger. Nøkkelen er regelmessig bruk. Nøkkelen er regelmessig bruk. Start med en moderat dose, ta den daglig og gi kroppen noen uker til å respondere. Studien til Schuster (2025) viste målbare forbedringer innen 14 dager og vedvarende effekt gjennom fire uker. De fleste blir positivt overrasket over hvor stor forskjell et tilstrekkelig magnesiumnivå kan utgjøre. Klar til å prøve? Kjøp vårt magnesiumglysinat → To nyere studier endret forståelsen vår av magnesiumtilskudd før 2026. RCT-studien til Schuster og medarbeidere på 155 personer (Nature and Science of Sleep, 2025) ga 250 mg bisglycinat til den ene gruppen og placebo til den andre. Etter åtte uker viste behandlingsgruppen en statistisk signifikant forbedring i skår for insomni. For mer informasjon, se bivirkninger av magnesiumglysinat. Vår guide om beste magnesiumglysinat går dypere inn i temaet. Verdien av magnesium som kosttilskudd ligger ikke i at det gjør én enkelt ting godt, men at det virker på tre vanlige utfordringer samtidig gjennom sammenkoblede mekanismer. Dårlig søvn øker kortisolnivået, høyt kortisol fører til muskelspenninger og kramper, og muskelspenninger forstyrrer søvnen. Dette skaper en selvforsterkende sirkel som magnesium kan bryte på flere punkter. Søvnmekanismen: Magnesium modulerer GABA-reseptorer, det samme hemmende nevrotransmittersystemet som påvirkes av reseptbelagte sovemidler som benzodiazepiner og Z-hypnotika. Forskjellen ligger i styrken. Magnesium styrker GABA-bindingen på fysiologiske nivåer i stedet for å oversvømme reseptoren. Derfor fremmer det søvn uten døsighet dagen derpå, fare for avhengighet eller rebound-insomni, som ofte forbindes med legemidler med GABA-agonistisk virkning. RCT-studien til Schuster (2025) bekreftet bedring i insomnigrad med 250 mg elementært magnesiumbisglysinat. Stressmekanismen: Magnesiummangel forsterker HPA-aksens respons på psykisk stress, noe som betyr at samme stressor gir en større kortisolstigning hos personer med lave magnesiumnivåer. Den systematiske oversikten til Boyle (2017) viste at magnesiumtilskudd ga beskjedne, men konsistente angstdempende effekter, med størst nytte hos personer med mangelfull magnesiumstatus i utgangspunktet. Å korrigere mangelen normaliserer stressresponsen fremfor å undertrykke den. Muskelmekanismen: Magnesium regulerer kalsiumkanalenes funksjon i muskelfibrene. Ved magnesiummangel reguleres ikke kalsiuminnstrømmingen godt nok, noe som fører til vedvarende sammentrekning (kramper) i stedet for den normale syklusen av sammentrekning og avspenning. Derfor er nattlige leggkramper et av de tidligste kliniske tegnene på magnesiummangel, og de avtar ofte innen få dager etter oppstart med tilskudd – raskere enn effektene på søvn og stress, som bruker to til fire uker på å stabilisere seg. De vanligste spørsmålene om denne forbindelsen: Hva gjør magnesiumglysinat? Det modulerer GABA-reseptorer, virker muskelavslappende, støtter hjerte- og karfunksjonen og tilfører den beroligende aminosyren glysin. Hvor mye magnesiumglysinat bør man ta for søvn? 250 mg elementært magnesium før leggetid. Hvor mye magnesiumglysinat per dag for generell helse? 200 til 400 mg elementært magnesium. Se doseringsguiden for målrettede anbefalinger. Magnesiummangel er både det mest utbredte ernæringsmessige underskuddet i vestlige land og det som sjeldnest testes for i rutinemessig helseoppfølging. NIH anslår at 50 til 75 % av amerikanske voksne inntar mindre enn anbefalt dagsinntak (RDA) for magnesium (310 til 420 mg/dag avhengig av alder og kjønn). Likevel inngår ikke serummagnesium i standard blodprøvepaneler, noe som betyr at de fleste med mangel aldri fanges opp ved vanlige rutinekontroller. Konsekvensene av kronisk, subklinisk magnesiummangel utvikler seg gradvis og i det stille: økt kardiovaskulær risiko (endoteldysfunksjon, forhøyet blodtrykk, sårbarhet for arytmier), svekket glukosemetabolisme (insulinresistens, økt risiko for type 2-diabetes), redusert beintetthet (magnesium er en strukturell del av beinkrystallene), forstyrret søvnarkitektur (dysfunksjon i GABA-reseptorer, redusert melatoninproduksjon) og forsterket stressrespons (økt kortisolutskillelse ved psykiske påkjenninger). Hver av disse konsekvensene har sitt eget symptombilde som leger vanligvis behandler hver for seg – ved å forskrive sovemidler, blodtrykksmedisiner, angstdempende midler eller bisfosfonater – uten å teste for den bakenforliggende mangelen som kan bidra til alle plagene samtidig. Et magnesiumglysinattilskudd til en lav månedskostnad som retter opp mineralunderskuddet, kan redusere behovet for flere oppfølgende tiltak, men denne sammenhengen overses ofte i konvensjonell praksis fordi serummagnesium ikke testes rutinemessig. En praktisk anbefaling er å be om en erytrocytt-magnesiumprøve (RBC-magnesium, ikke serummagnesium, som overser 99 % av kroppens lagre) ved neste helsekontroll. Dersom resultatet ligger under 4,2 mg/dL, er tilskudd klart indisert. Hvis prøvetaking ikke er tilgjengelig, er oppstart med magnesiumglysinat i en dose på 200 til 400 mg elementært magnesium daglig et tiltak med lav risiko, gitt den høye utbredelsen av mangel og stoffets gode sikkerhetsprofil. Se symptomer på magnesiummangel for kliniske tegn og doseringsguiden for protokoller. En metaanalyse fra 2025 av 38 RCT-studier (Argeros et al., publisert i Hypertension) viste at magnesiumtilskudd på 240–480 mg/dag reduserte systolisk blodtrykk med i gjennomsnitt 3,4 mmHg og diastolisk med 2,0 mmHg. Effekten var tydeligst hos personer med magnesiummangel og hos personer med etablert hypertensjon. Glysinatets overlegne biotilgjengelighet sammenlignet med oksid gjør at lavere doser gir tilsvarende økning i serummagnesium for hjerte- og karstøtte. Blodtrykksregulering: Magnesium virker avslappende på vaskulær glatt muskulatur og fremmer endotelial produksjon av nitrogenoksid, noe som reduserer perifer vaskulær motstand. Metaanalysen til Zhang (2016) (34 RCT-studier) dokumenterte en reduksjon i systolisk trykk på omtrent 2 mmHg per 100 mg/dag tilført magnesium. Ved 400 mg/dag tilsvarer dette omtrent 8 mmHg, noe som er klinisk meningsfullt for personer med prehypertensjon eller grad 1-hypertensjon. Forebygging av arytmi: Magnesium er nødvendig for hjertets ledningssystem. Lave magnesiumnivåer fremmer ektopiske hjerteslag, forlenget QT-tid og økt sårbarhet for både atrie- og ventrikkelarytmier. Framingham Offspring-studien fant at lavt serummagnesium var en uavhengig risikofaktor for nyoppstått atrieflimmer. Intravenøst magnesium er en standard akuttbehandling ved visse arytmier, mens peroralt tilskudd støtter hjertets elektriske stabilitet på lang sikt. Redusert betennelse: Metaanalysen til Dibaba (2014) dokumenterte en signifikant reduksjon i CRP ved magnesiumtilskudd. Siden kronisk betennelse driver dannelsen og utviklingen av aterosklerotiske plakk, gir reduksjon av systemisk inflammasjon gjennom magnesiumoppfylling en tredje beskyttende mekanisme for hjerte- og karsystemet, uavhengig av effektene på blodtrykk og hjerterytme. For detaljert dokumentasjon om hjerte- og karhelse: magnesium for hjertehelse. For blodtrykk spesifikt: beste tilskudd for blodtrykket. Studien til Schuster (2025) er den viktigste søvnstudien på magnesium som er publisert til dags dato, fordi den brukte aktigrafi (objektiv søvnmåling) i stedet for å basere seg utelukkende på subjektive spørreskjemaer, og fordi den undersøkte magnesiumbisglysinat spesifikt (ikke oksid eller sitrat). Hovedfunn ved 250 mg elementært magnesium daglig: Søvneffektiviteten økte fra omtrent 82 % til 88 % i magnesiumgruppen, mot ingen endring i placebogruppen. Søvneffektivitet – andelen av tiden i sengen som faktisk tilbringes i søvn – er det målet som mest direkte fanger opp uro, vridning i sengen og oppstykket lett søvn som folk beskriver som «dårlig søvnkvalitet». En forbedring fra 82 til 88 % flytter en person fra grenseland for dårlig søvn til en klinisk normal søvnarkitektur. Innsovningstiden (søvnlatens) ble redusert med omtrent 7 minutter sammenlignet med placebo. Selv om 7 minutter kan høres beskjedent ut, utgjør dette en forbedring på 15 til 23 % for en person som vanligvis ligger våken i 30 til 45 minutter – merkbart og meningsfullt for opplevelsen av å legge seg om kvelden. Total søvntid økte med omtrent 17 minutter per natt. I løpet av en uke utgjør dette 2 timer ekstra søvn, en akkumulert forskjell som påvirker dagsform, kognitiv funksjon og restitusjon. Hvorfor denne studien betyr mer enn tidligere søvnstudier på magnesium: Tidligere studier brukte blandede magnesiumformer, utelukkende subjektive endepunkter eller pasientgrupper med spesifikke tilstander (eldre med insomni, urolige bein). Schuster-studien brukte den spesifikke formen (bisglysinat) som de fleste forbrukere faktisk kjøper, i en generell voksenpopulasjon, med objektive målinger. Den gir den mest direkte overførbare dokumentasjonen for en typisk bruker av magnesiumglysinat. Se dosering og tidspunkt. Dette mineraltilskuddet er ikke et eksotisk tilskudd. Det er en grunnleggende ernæringsmessig korrigering som flertallet av voksne har behov for. Fordelene består i å gjenopprette normale fysiologiske funksjoner som ble svekket av magnesiummangel, ikke farmakologisk forsterkning utover normal kapasitet. For doseringsprotokollen som gir disse fordelene: doseringsguide. For søvnspesifikk dokumentasjon: søvnforskning 2026. For data om uro: magnesium og uro. For hjerte- og kardokumentasjon: magnesium for hjertehelse. For sammenligning av former: glysinat mot sitrat. Muskelkramper, særlig nattlige leggkramper som vekker deg fra søvnen, er blant de vanligste tidlige symptomene på magnesiummangel og blant de som responderer raskest på tilskudd. Mekanismen er direkte: Magnesium regulerer kalsiumkanalene som styrer muskelkontraksjon og -avspenning. Ved utilstrekkelig magnesium reguleres kalsiumopptaket i muskelcellene dårlig, noe som gir vedvarende sammentrekninger (kramper) som muskelen ikke klarer å slippe normalt. Tidslinjen for bedring av kramper er vanligvis den raskeste blant alle magnesiumeffekter: 3 til 7 dager med tilskudd på 200 til 400 mg elementært magnesium gir ofte en merkbar reduksjon. Fullstendig opphør av kroniske nattkramper skjer vanligvis innen 2 til 4 uker. Denne raske, konkrete forbedringen fungerer som et tidlig bekreftelsessignal på at magnesiumtilskuddet retter opp en reell mangel i kroppen. Hvis krampene avtar i løpet av den første uken, var mangelen reell, og de andre fordelene (søvn, stress, hjerte- og karhelse) vil følge etter sine respektive tidslinjer. Forskningen peker konsekvent på magnesiumglysinat som den mest allsidige formen for magnesiumtilskudd på markedet. Det kombinerer dokumentert effekt på søvn, stress, hjerte- og karfunksjon og muskel- og skjelettplager med den beste toleranseprofilen blant alle undersøkte magnesiumformer. I en RCT fra 2025 ga Schuster og kolleger 250 mg bisglysinat hver kveld til friske personer med dårlig søvn, og målte en tydelig forbedring på Insomnia Severity Index innen uke 4, med vedvarende oppfølging gjennom 8 uker (samt Pittsburgh Sleep Quality Index sammenlignet med placebo – den første studien som undersøkte glysinat spesifikt for søvn i en ikke-klinisk populasjon (PubMed: 40918053)). En systematisk oversikt og metaanalyse av RCT-studier fra 2025 (Argeros et al.) samlet 28 studier og bekreftet at magnesiumtilskudd senker både systolisk og diastolisk blodtrykk, der doser på 300–500 mg/dag ga den mest konsistente effekten på tvers av populasjoner (PubMed: 41000008). Fordelene med opptak og toleranse som omtales i denne artikkelen, avhenger av chelateringskvaliteten i magnesiumformen du velger. Vårt Magnesium Glycinate gir 275 mg elementært magnesium som bisglysinatchelat – formen med best dokumentasjon for biotilgjengelighet og lavest forekomst av mage-tarm-bivirkninger. Hvert vareparti testes av uavhengig tredjepart for innhold av elementært magnesium og tungmetaller, med analysesertifikater (COA) tilgjengelig på siden for laboratorieresultater. Vi benytter bisglysinat spesifikt fordi glysinbæreren støtter de samme beroligende mekanismene og søvnveiene som gjør denne formen klinisk forskjellig fra oksid, sitrat og treonat. Magnesiummangel er vanligere hos barn og voksne med ADHD enn i befolkningen generelt, og enkelte mindre studier har vist at magnesiumtilskudd kan gi en beskjeden bedring i oppmerksomhet og redusere hyperaktivitet hos personer med ADHD som har magnesiummangel. Magnesium er imidlertid ingen behandling for ADHD og skal ikke erstatte kunnskapsbasert behandling. Sammenhengen gir fysiologisk mening. Magnesium regulerer nevrotransmittersystemer som dopamin og noradrenalin, som begge er sentrale ved ADHD. Magnesiumglysinat anbefales ofte fremfor andre former til denne gruppen fordi glysin i seg selv har en beroligende virkning på nervesystemet, og den chelaterte formen gir mindre mage-tarm-plager enn magnesiumoksid eller -sitrat. Dersom ADHD-symptomene inkluderer innsovningsvansker, indre uro eller muskelspenninger, kan magnesiumglysinat lindre disse sekundære plagene, selv om det ikke fjerner kjernesymptomene på oppmerksomhetsvansker. Rådfør deg med helsepersonell for å sjekke magnesiumstatusen din med en RBC-magnesiumprøve før du starter med tilskudd, og avslutt aldri forskrevne ADHD-medisiner uten medisinsk veiledning. Lurer du på forskjellen mellom bisglysinat og glysinat? Det er samme forbindelse – her er hele forklaringen. For uavhengig, offentlig kvalitetssikret informasjon om dette virkestoffet, se disse primærkildene: Alle YourHealthier-produkter som er omtalt her, produseres i et FDA-registrert anlegg og gjennomgår uavhengig tredjepartstesting ved akkrediterte laboratorier (ISO/IEC 17025, A2LA eller Eurofins, avhengig av produkt). Hvert vareparti kontrolleres for tungmetaller (bly, kadmium, kvikksølv, arsen) og mikrobiologisk forurensning (totalt kimtall, gjær, mugg, E. coli, Salmonella) ved hjelp av validerte USP-, AOAC- og ICP-MS-metoder. Partispesifikke analysesertifikater publiseres på yourhealthier.com/pages/lab-results og oppdateres ved hver nye produksjonsserie. All testing utføres i henhold til gjeldende krav for god tilvirkningspraksis (cGMP, 21 CFR Part 111). Dette mineraltilskuddet støtter søvnkvalitet, demper stress og uro, lindrer muskelkramper, og bidrar til hjertehelse, beintetthet og blodsukkerregulering. American Migraine Foundation anerkjenner også magnesium som et mulig alternativ for personer som er plaget med migrene. En RCT fra 2025 (155 voksne, publisert i Nature and Science of Sleep) bekreftet at det gir en signifikant bedring i insomnigrad. Det er en av de mest biotilgjengelige formene for magnesium med best toleranse, noe som gjør det til et førstevalg for daglig tilskudd. De fleste voksne har nytte av 200–400 mg magnesiumglysinat per dag. NIH anbefaler 310–420 mg elementært magnesium daglig, avhengig av alder og kjønn. Søvnstudien til Schuster (2025) brukte 250 mg elementært magnesium. Start i den nedre delen av doseringsintervallet dersom du ikke har tatt tilskudd tidligere. For støtte til søvn tas det 30–60 minutter før leggetid. Glysinatformen tolereres generelt bedre og gir sjeldnere fordøyelsesplager som løs mage. Det er den foretrukne formen for søvn, uro og muskelkramper, og er den eneste formen med en egen RCT rettet spesifikt mot søvn. Magnesiumsitrat egner seg bedre til å lindre forstoppelse. Begge tas godt opp i kroppen. For en grundig sammenligning, se artikkelen vår om magnesiumglysinat mot sitrat. Ja. Magnesiumglysinat og ashwagandha virker gjennom utfyllende mekanismer: Magnesium støtter GABA-aktivitet og melatoninproduksjon, mens forskning tyder på at ashwagandha reduserer kortisolnivået. Å ta begge om kvelden gir en komplementær kombinasjon for bedre søvnkvalitet og stressmestring. I henhold til RCT-studien til Schuster et al. (2025) oppsto målbare forbedringer i insomnigrad innen 14 dager, med ytterligere bedring gjennom 4 uker. De fleste merker en innledende bedring i søvn og avspenning etter 1–2 ukers regelmessig daglig bruk. Full effekt på humør og stresstoleranse bygger seg vanligvis opp over 4–6 uker. Bivirkninger er sjeldne ved anbefalte doser. Noen kan oppleve mild døsighet (særlig ved inntak på dagtid), lett ubehag i magen på tom mage eller kvalme ved svært høye doser. Glysinatformen er en av de mest skånsomme formene som finnes, og gir langt sjeldnere diaré eller mageknip sammenlignet med magnesiumoksid eller -sitrat. Personer med nyresykdom bør rådføre seg med lege før de tar tilskudd. Ja. Magnesiumglysinat og berberin utfyller hverandre. Berberin støtter blodsukkerreguleringen via AMPK-aktivering, mens forskning tyder på at magnesium kan bedre insulinfølsomheten gjennom en annen mekanisme. Ta berberin til måltider på dagtid og magnesium om kvelden før leggetid for optimal timing. Det er ingen kjente uheldige interaksjoner mellom de to. Denne artikkelen er kun ment som informasjon og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Rådfør deg alltid med lege eller annet helsepersonell før du starter med nye kosttilskudd eller gjør endringer i legemiddelbehandlingen din.
Form
Opptak
Best for
Mage-tarm-bivirkninger
Magnesiumglysinat
Høyt
Søvn, uro, muskelkramper, generell helse
Minimale
Magnesiumsitrat
Moderat til høyt
Lindring av forstoppelse, generelt tilskudd
Kan gi løs mage
Magnesiumoksid
Lavt (~4 %)
Rimelig alternativ, forstoppelse
Vanlige (oppblåsthet, diaré)
Magnesiumtreonat
Høyt (krysser blod-hjerne-barrieren)
Hjernehelse, kognitiv funksjon
Minimale, men kostbart
Magnesiumtaurat
Høyt
Hjertehelse
Minimale
Hva dokumentasjonen foreløpig ikke kan bevise
Hvem bør utvise forsiktighet?
Hva er konklusjonen om magnesiumglysinat?
Relatert lesestoff
Referanser
Relatert forskning
Kilde
Tittel
Tidsskrift
Zhdanova IV (2001)
Melatonin treatment for age-related insomnia
The Journal of clinical endocrinology and metabolism
Sabatier M (2002)
Meal effect on magnesium bioavailability from mineral water in healthy women
The American journal of clinical nutrition
Walker AF (2003)
Mg citrate found more bioavailable than other Mg preparations in a randomised, double-blind study
Magnesium research
Larsson SC (2007)
Magnesium intake and risk of type 2 diabetes: a meta-analysis
Journal of internal medicine
Bannai M (2012)
New therapeutic strategy for amino acid medicine: glycine improves the quality of sleep
Journal of pharmacological sciences
Rosanoff A (2012)
Suboptimal magnesium status in the United States: are the health consequences underestimated?
Nutrition reviews
Ferracioli-Oda E (2013)
Meta-analysis: melatonin for the treatment of primary sleep disorders
PloS one
Abbasi B (2012)
The effect of magnesium supplementation on primary insomnia in elderly: A double-blind placebo-controlled clinical trial
Journal of research in medical sciences : the official journal of Isfahan Univer
Castiglioni S (2013)
Magnesium and osteoporosis: current state of knowledge and future research directions
Nutrients
Lindberg JS (1990)
Magnesium bioavailability from magnesium citrate and magnesium oxide
Journal of the American College of Nutrition
Orchard TS (2014)
Magnesium intake, bone mineral density, and fractures: results from the Women’s Health Initiative Observational Study
The American journal of clinical nutrition
Dibaba DT (2014)
Dietary magnesium intake is inversely associated with serum C-reactive protein levels: meta-analysis and systematic r…
European journal of clinical nutrition
Fang X (2016)
Dietary magnesium intake and the risk of cardiovascular disease, type 2 diabetes, and all-cause mortality: a dose-res…
BMC medicine
Costello RB (2016)
Perspective: The Case for an Evidence-Based Reference Interval for Serum Magnesium: The Time Has Come
Advances in nutrition (Bethesda, Md.)
Boyle NB (2017)
The Effects of Magnesium Supplementation on Subjective Anxiety and Stress-A Systematic Review
Nutrients
Zhang Y (2017)
Can Magnesium Enhance Exercise Performance?
Nutrients
Schwalfenberg GK (2017)
The Importance of Magnesium in Clinical Healthcare
Scientifica
Pajuelo D (2024)
Comparative Clinical Study on Magnesium Absorption and Side Effects After Oral Intake of Microencapsulated Magnesium …
Nutrients
Hausenblas HA (2025)
Corrigendum/Erratum to “Magnesium-L-threonate improves sleep quality and daytime functioning in adults with self-repo…
Sleep medicine: X
Schuster J (2025)
Magnesium Bisglycinate Supplementation in Healthy Adults Reporting Poor Sleep: A Randomized, Placebo-Controlled Trial
Nature and science of sleep
Argeros Z (2025)
Magnesium Supplementation and Blood Pressure: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials
Hypertension (Dallas, Tex. : 1979)
Bilbey DL (1996)
Muscle cramps and magnesium deficiency: case reports
Canadian family physician Medecin de famille canadien
Peikert A (1996)
Prophylaxis of migraine with oral magnesium: results from a prospective, multi-center, placebo-controlled and double-…
Cephalalgia : an international journal of headache
Hva er nytt innen magnesiumforskning (2025–2026)?
Hvordan støtter magnesium søvn, stressmestring og muskler?
Hvorfor er magnesiummangel så vanlig?
Hva viser forskningen om magnesium og hjerte- og karhelse?
Hva viser Schuster-studien fra 2025 om magnesium og søvn?
Hjelper magnesiumglysinat mot muskelkramper?
«Formen som oftest anbefales, er magnesiumglysinat fordi den tas opp og utnyttes best av kroppen. Hvis du bruker det daglig og for å hjelpe på søvnen, er glysinat veien å gå.»
Hvorfor velge YourHealthier Magnesium Glycinate?
Kan magnesiumglysinat hjelpe ved ADHD?
Anerkjente kilder
Metodikk for testing og åpenhet
Ofte stilte spørsmål
Hva er magnesiumglysinat bra for?
Hvor mye magnesiumglysinat bør jeg ta per dag?
Er magnesiumglysinat bedre enn magnesiumsitrat?
Kan jeg ta magnesiumglysinat sammen med ashwagandha?
Hvor lang tid tar det før magnesiumglysinat virker?
Hva er bivirkningene av magnesiumglysinat?
Kan jeg ta magnesiumglysinat sammen med berberin?
Referanser
| Kilde | Tittel | Tidsskrift |
|---|---|---|
| Lindberg JS (1990) | Magnesium bioavailability from magnesium citrate and magnesium oxide | Journal of the American College of Nutrition |
| Bilbey DL (1996) | Muscle cramps and magnesium deficiency: case reports | Canadian family physician Medecin de famille canadien |
| Peikert A (1996) | Prophylaxis of migraine with oral magnesium: results from a prospective, multi-center, placebo-controlled and double-blind randomized study | Cephalalgia : an international journal of headache |
| Zhdanova IV (2001) | Melatonin treatment for age-related insomnia | The Journal of clinical endocrinology and metabolism |
| Sabatier M (2002) | Meal effect on magnesium bioavailability from mineral water in healthy women | The American journal of clinical nutrition |
| Walker AF (2003) | Mg citrate found more bioavailable than other Mg preparations in a randomised, double-blind study | Magnesium research |
| Larsson SC (2007) | Magnesium intake and risk of type 2 diabetes: a meta-analysis | Journal of internal medicine |
| Bannai M (2012) | New therapeutic strategy for amino acid medicine: glycine improves the quality of sleep | Journal of pharmacological sciences |
| Rosanoff A (2012) | Suboptimal magnesium status in the United States: are the health consequences underestimated? | Nutrition reviews |
| Abbasi B (2012) | The effect of magnesium supplementation on primary insomnia in elderly: A double-blind placebo-controlled clinical trial | Journal of research in medical sciences : the official journal of Isfahan University of Medical Sciences |
| Ferracioli-Oda E (2013) | Meta-analysis: melatonin for the treatment of primary sleep disorders | PloS one |
| Castiglioni S (2013) | Magnesium and osteoporosis: current state of knowledge and future research directions | Nutrients |
| Orchard TS (2014) | Magnesium intake, bone mineral density, and fractures: results from the Women’s Health Initiative Observational Study | The American journal of clinical nutrition |
| Dibaba DT (2014) | Dietary magnesium intake is inversely associated with serum C-reactive protein levels: meta-analysis and systematic review | European journal of clinical nutrition |
| Fang X (2016) | Dietary magnesium intake and the risk of cardiovascular disease, type 2 diabetes, and all-cause mortality: a dose-response meta-analysis of prospective cohort studies | BMC medicine |
| Costello RB (2016) | Perspective: The Case for an Evidence-Based Reference Interval for Serum Magnesium: The Time Has Come | Advances in nutrition (Bethesda, Md.) |
| Boyle NB (2017) | The Effects of Magnesium Supplementation on Subjective Anxiety and Stress-A Systematic Review | Nutrients |
| Zhang Y (2017) | Can Magnesium Enhance Exercise Performance? | Nutrients |
| Schwalfenberg GK (2017) | The Importance of Magnesium in Clinical Healthcare | Scientifica |
| Pajuelo D (2024) | Comparative Clinical Study on Magnesium Absorption and Side Effects After Oral Intake of Microencapsulated Magnesium (MAGSHAPE(TM) Microcapsules) Versus Other Magnesium Sources | Nutrients |
| Hausenblas HA (2025) | Corrigendum/Erratum to “Magnesium-L-threonate improves sleep quality and daytime functioning in adults with self-reported sleep problems: A randomized controlled trial” [Sleep Med: X 8 (2024) 100121] | Sleep medicine: X |
| Schuster J (2025) | Magnesium Bisglycinate Supplementation in Healthy Adults Reporting Poor Sleep: A Randomized, Placebo-Controlled Trial | Nature and science of sleep |
| Argeros Z (2025) | Magnesium Supplementation and Blood Pressure: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials | Hypertension (Dallas, Tex. : 1979) |
| Indikator | Verdi |
|---|---|
| Absorpsjon av glysinat (%) | 30–40 % |
| Absorpsjon av oksid (%) | ~4 % |
| Studie på insomni (voksne) | Schuster 2025 |
| Effektvindu (uker) | innen 4 uker |
| Fuentes:YourHealthier · RCT av Schuster 2025 (155 voksne) | |
✓ Gjennomgått av en lege
✓ Gjennomgått av en klinisk ernæringsfysiolog
✓ Gjennomgått av en farmasøyt
✓ Gjennomgått av en lege✓ Gjennomgått av en klinisk ernæringsfysiolog✓ Gjennomgått av en farmasøytKildeverifisering:Alle PubMed-siteringer og eksterne referanser i denne artikkelen ble sist verifisert 15/10/2026.
Erklæring:YourHealthier produserer og selger kosttilskuddene som nevnes i denne artikkelen. Alle helsepåstander er basert på den fagfellevurderte og publiserte forskningen sitert ovenfor. Vi oppnår inntekter fra salg av produktene det lenkes til i denne artikkelen.
*Disse påstandene har ikke blitt evaluert av det amerikanske mattilsynet (FDA). Dette produktet er ikke ment å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge noen sykdom. Rådfør deg med helsepersonell før du begynner med kosttilskudd.
Analyseresultater · Vitenskapelig dokumentasjon · Redaksjonelle retningslinjer
Relaterte produkter
Nøkkelbegreper i denne artikkelen
- Magnesiumglysinat
- En chelatert form for magnesium bundet til aminosyren glysin. Denne bindingen gir magnesiumglysinat en biotilgjengelighet på omtrent 80 %, langt høyere enn magnesiumoksid (~4 %), og minimerer den avførende effekten som er vanlig med andre former for magnesium.
- GABA-reseptor
- En reseptor for gamma-aminosmørsyre, hjernens viktigste hemmende nevrotransmitter. Magnesiumglysinat støtter GABAerg aktivitet fordi det tilfører magnesium (en naturlig NMDA-reseptorantagonist) og glysin (en direkte GABA-ko-agonist), noe som fremmer avslapning og innsovning.
- Anbefalt daglig inntak (RDA) av magnesium
- Anbefalt daglig inntak (RDA) av magnesium er 400–420 mg/dag for voksne menn og 310–320 mg/dag for voksne kvinner. Det anslås at 50 % av amerikanere inntar mindre enn RDA, noe som gjør magnesium til en av de vanligste næringsstoffmanglene.