Fordeler med CoQ10: Hjerte, mitokondrier og kunnskapsstatus (2026)

Hovedpunkter

Kroppens egenproduksjon av CoQ10 avtar med alderen og reduseres ytterligere av statiner. Tilskudd har solid dokumentasjon ved hjertesvikt (Q-SYMBIO-studien reduserte kardiovaskulær dødelighet med nesten det halve), statinmyalgi (betydelig smertelindring på tvers av sju RCT-er), blodtrykk (100 til 200 mg/dag gir best effekt) og forebygging av migrene. Nyere data støtter også bruk for mannlig fertilitet og restitusjon etter trening. Både ubikinol og ubikinon øker blodnivåene effektivt. CoQ10 fungerer godt sammen med NMN og andre stoffer for mitokondriestøtte fordi det virker lenger nedstrøms i elektrontransportkjeden.

Hva er CoQ10?

CoQ10 (også kalt ubikinon i oksidert form og ubikinol i redusert form) er et fettløselig stoff som finnes i den indre mitokondriemembranen i alle celler. Det transporterer elektroner i elektrontransportkjeden, prosessen som produserer mesteparten av kroppens ATP. Uten tilstrekkelig CoQ10 produserer mitokondriene energi mindre effektivt.

Kroppen produserer CoQ10 selv, og både produksjonen og mitokondriefunksjonen kan endre seg med alderen (Schmücker et al., 2026). Kjøtt, fisk, nøtter og enkelte oljer er de rikeste matkildene, men et vanlig kosthold gir bare 3 til 6 mg om dagen, langt under dosene som brukes i kosttilskudd (Pravst et al., 2010).

Statiner hemmer mevalonatveien, som kroppen bruker til å syntetisere både kolesterol og CoQ10. Dette er en foreslått årsak til at enkelte statinbrukere opplever muskelsmerter, og hvorfor CoQ10 ofte prøves i kombinasjon med statiner (Kovacic et al., 2025).

Kan du få nok CoQ10 fra mat?

Ikke så lett. Kjøtt, fisk, nøtter og enkelte oljer er de rikeste kildene, mens meieriprodukter, grønnsaker, frukt og korn inneholder langt mindre. Gjennomsnittlig inntak via kosten er bare 3 til 6 mg daglig (Pravst et al., 2010). En enkelt kapsel på 100 mg gir omtrent 15 til 35 ganger dette.

Det er lite realistisk å oppnå de dosene som brukes i studier utelukkende gjennom mat, så kosttilskudd er den eneste praktiske måten å nå disse mengdene på.

Hva er de viktigste fordelene med CoQ10?

Hjertesvikt har den sterkeste dokumentasjonen fra kliniske studier, forankret i Q-SYMBIO-studien og bekreftet av samleanalyser. Statininduserte muskelsmerter, blodtrykk, migreneforebygging, restitusjon etter trening og mannlig fertilitet har alle støtte fra metaanalyser, med varierende grad av sikkerhet.

Hjertesvikt

Q-SYMBIO-studien inkluderte 420 pasienter med kronisk hjertesvikt og randomiserte dem til 100 mg CoQ10 tre ganger daglig eller placebo i to år. Det primære sammensatte endepunktet (kardiovaskulær død, sykehusinnleggelse for hjertesvikt, mekanisk sirkulasjonsstøtte eller hjertetransplantasjon) ble nådd av 15 % i CoQ10-gruppen mot 26 % i placebogruppen (hazard ratio 0,50, p = 0,003). Kardiovaskulær dødelighet var 9 % mot 16 %, og totaldødeligheten var 10 % mot 18 % (Mortensen et al., 2014).

En metaanalyse fra 2024 av 33 RCT-er bekreftet disse funnene i et større pasientgrunnlag: CoQ10 reduserte totaldødelighet (RR 0,64, p = 0,002) og sykehusinnleggelser for hjertesvikt (RR 0,50, p < 0,00001), forbedret ejeksjonsfraksjon og økte distansen på en 6-minutters gangtest (Xu et al., 2024). En paraplyoversikt over ti metaanalyser kom til samsvarende konklusjoner (Alarcón-Vieco et al., 2023).

Statinrelaterte muskelsmerter

En metaanalyse fra 2025 av sju RCT-er med 389 statinbrukere fant at tilskudd med CoQ10 reduserte intensiteten av muskelsmerter signifikant (WMD −0,96, p < 0,05). Fire av de sju studiene viste signifikante reduksjoner individuelt. Dosene varierte fra 100 til 600 mg daglig over en periode på 30 til 90 dager (Kovacic et al., 2025). For statinbrukere med muskelsmerter kan CoQ10 være aktuelt å diskutere med behandlende lege.

Blodtrykk

En dose-respons-metaanalyse fant en U-formet sammenheng mellom CoQ10-tilskudd og systolisk blodtrykk hos pasienter med kardiometabolske sykdommer, med størst reduksjon ved 100 til 200 mg per dag (Zhao et al., 2022). Effektene var tydeligere hos personer med diabetes og dyslipidemi, samt i studier som varte lenger enn 12 uker. Dokumentasjonskvaliteten ble vurdert som moderat for systolisk blodtrykk.

Forebygging av migrene

En metaanalyse av seks RCT-er med 371 deltakere fant at CoQ10 reduserte anfallsfrekvens og anfallsvarighet ved migrene sammenlignet med placebo, uten å påvirke selve smertestyrken (Sazali et al., 2021). Effekten på frekvens gjør CoQ10 til et fornuftig tillegg for personer som rammes av flere migreneanfall i måneden.

Mannlig fertilitet

En nettverksmetaanalyse fra 2025 av 16 studier fant at CoQ10 ga den største forbedringen i sædkonsentrasjon blant de undersøkte antioksidantene (SMD 2,98), mens L-karnitin var bedre for sædmotilitet (Niu et al., 2025). Effektstørrelsene er store, men studiene var små og evidenskvaliteten ble vurdert som lav.

Blodsukker

En paraplyoversikt fra 2026 over åtte metaanalyser viste at CoQ10 senket fastende glukose hos personer med diabetes. Vektede analyser viste også små reduksjoner i HbA1c (0,17 prosentpoeng), insulin og insulinresistens, men resultatene varierte ut fra hvordan dataene ble analysert (Musazadeh et al., 2026).

Restitusjon etter trening

En metaanalyse av 17 studier på 440 idrettsutøvere fant at CoQ10 reduserte markører for muskelskade (kreatinkinase og LDH) samt oksidativt stress (MDA) etter trening. Effekten på CK var tydeligst ved doser på 300 mg per dag eller høyere (Qu et al., 2025). Total antioksidantkapasitet ble ikke påvirket. Evidenskvaliteten ble vurdert som lav til svært lav, så disse funnene er foreløpige.

Hva viste Q-SYMBIO-studien?

Q-SYMBIO er den viktigste enkeltstudien på CoQ10 og verdt å se nærmere på. Den inkluderte 420 pasienter med kronisk hjertesvikt, randomiserte dem til 100 mg CoQ10 tre ganger daglig eller placebo i tillegg til standard behandling, og fulgte dem i to år (Mortensen et al., 2014).

Det primære langsiktige endepunktet – en sammensetning av kardiovaskulær død, sykehusinnleggelse for hjertesvikt, mekanisk sirkulasjonsstøtte eller hjertetransplantasjon – ble nådd av 15 % i CoQ10-gruppen mot 26 % i placebogruppen (Mortensen et al., 2014). En hazard ratio på 0,50 innebærer en halvering av risikoen. Kardiovaskulær dødelighet falt fra 16 % til 9 %. Totaldødeligheten falt fra 18 % til 10 %. NYHA-funksjonsklasse ble også forbedret, noe som betyr at pasientene oppnådde bedre fysisk funksjonsevne.

Q-SYMBIO var stor nok og varte lenge nok til å avdekke forskjeller i dødelighet, som er de vanskeligste endepunktene å påvirke. Metaanalysen fra 2024 som slo sammen 33 RCT-er, bekreftet dette mønsteret i et mye større datamateriale (Xu et al., 2024).

Et viktig forbehold: Q-SYMBIO viste ingen signifikante forskjeller på korttidsendepunkter (arbeidskapasitet og NYHA-klasse etter 16 uker). Gevinstene viste seg over år, ikke uker.

Forbedrer CoQ10 fysisk prestasjonsevne?

Ikke pålitelig hos friske personer. En metaanalyse fra 2025 av 24 studier fant at CoQ10 konsekvent økte nivåene i blodet, men effektene på fysisk prestasjonsevne var små og sprikende: Langtidsbruk ga en liten forbedring som forsvant når man ekskluderte uteliggere, og enkeltdoser viste ingen effekt (Deng et al., 2025).

Den samme analysen fant en viss støtte for redusert opplevelse av utmattelse, noe som ble mer konsistent etter at uteliggere ble fjernet (Deng et al., 2025). Hos idrettsutøvere senket CoQ10 markører for muskelskade etter trening (Qu et al., 2025). En nøktern tolkning er at CoQ10 kan bidra noe til restitusjon og opplevd utmattelse, men har liten effekt på hurtighet, styrke eller utholdenhet.

Kan CoQ10 hjelpe under kjemoterapi?

En åpen randomisert studie fra 2026 på 60 brystkreftpasienter som fikk ukentlig paklitaksel, fant færre bivirkninger med CoQ10: Klinisk relevant nerveskade oppsto hos 68 % i CoQ10-gruppen mot 96 % i kontrollgruppen, og debuterte senere (Hassoub et al., 2026). Dette var en enkelt åpen studie, så resultatet må bekreftes.

Fatigue, søvnløshet, munnsår, diaré, leddsmerter og muskelsmerter var også mindre uttalt i de senere ukene, hemoglobin var høyere ved uke 12, og venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon var bedre bevart (Hassoub et al., 2026). Dette er lovende resultater fra én studie. Bruk av antioksidanter under kreftbehandling må alltid vurderes av det onkologiske teamet, som kjenner de spesifikke medisinene og pasienten. Ingen i aktiv kreftbehandling bør starte med CoQ10 utelukkende basert på denne studien.

Hjelper CoQ10 mot Parkinsons sykdom?

Nei. En stor fase 3-studie med høydose CoQ10 ved tidlig Parkinsons sykdom (1200 eller 2400 mg daglig) ble stoppet tidlig på grunn av manglende nytteverdi (Beal et al., 2014). Begge CoQ10-gruppene kom marginalt dårligere ut enn placebo, selv om forskjellene ikke var signifikante.

I løpet av studien forverret den totale UPDRS-skåren, et standardmål for alvorlighetsgrad ved Parkinsons, seg med 6,9 poeng på placebo, 7,5 poeng på 1200 mg og 8,0 poeng på 2400 mg (Beal et al., 2014). CoQ10 var trygt og ble godt tolerert selv ved disse høye dosene. Resultatet fungerer som en nyttig motvekt til antakelsen om at mitokondriestøtte automatisk hjelper ved enhver tilstand knyttet til mitokondriene: Fordelene ved hjertesvikt har ikke latt seg overføre til Parkinsons.

Hvem har størst nytte av CoQ10-tilskudd?

Personer med hjertesvikt, statinbrukere med muskelsmerter, de med hyppige migreneanfall og personer med kardiometabolske risikofaktorer, ettersom det er i disse gruppene studiene har dokumentert effekt (Mortensen et al., 2014; Kovacic et al., 2025; Sazali et al., 2021; Zhao et al., 2022). For friske eldre er dokumentasjonen svakere: En studie fra 2026 fant ingen bedring i mitokondriefunksjon etter 12 uker (Schmücker et al., 2026).

Statinbrukere utgjør den klareste målgruppen. Alle statiner hemmer mevalonatveien, som kroppen benytter for å produsere både kolesterol og CoQ10. Resultatet er lavere CoQ10-nivåer i blod og potensielt i hjerte- og muskelvev. Metaanalysen fra 2025 bekreftet at tilskudd av CoQ10 reduserer statinrelaterte muskelsmerter (Kovacic et al., 2025).

Hvorvidt fordelene ved hjertesvikt gjelder for friske eldre voksne er et annet spørsmål, og en studie fra 2026 maner til nøkternhet. Førti hjemmeboende voksne med en gjennomsnittsalder på 74 år tok 400 mg CoQ10 daglig eller placebo i 12 uker. Nivået av CoQ10 i plasma økte, men ikke i muskelvev eller isolerte mitokondrier, og det ble ikke observert endringer i mitokondriefunksjon, glukosekontroll, VO2max eller kroppssammensetning (Schmücker et al., 2026).

For personer med hyppig migrene er det et godt grunnlag for å forsøke CoQ10: Metaanalysen viste færre og kortere anfall sammenlignet med placebo, selv om smertestyrken forble uendret (Sazali et al., 2021).

Bremser CoQ10 aldring?

CoQ10 støtter mitokondriefunksjonen, som avtar med alderen, men ingen kliniske studier på mennesker har vist at det bremser biologisk aldring. Hos friske personer i 70-årene økte 400 mg daglig i 12 uker blodnivåene uten å forbedre mitokondriefunksjonen i muskler (Schmücker et al., 2026). Dataene fra hjertesvikt og restitusjon viser at det delvis kan gjenopprette funksjon i systemer der mitokondrieproduksjonen er nedsatt, noe som er annerledes enn å reversere selve aldringen. For et bredere blikk på kunnskapsbaserte tilnærminger til aldring utgjør mitokondriestøtte bare én brikke i et større bilde.

Langvarig bruk av CoQ10: Hva viser dataene?

Q-SYMBIO-studien pågikk i to år med en dose på 300 mg per dag, med vedvarende fordeler på dødelighet og sykehusinnleggelser (Mortensen et al., 2014). Dette er det lengste placebokontrollerte datamaterialet som finnes. CoQ10 var trygt gjennom hele perioden, med bivirkningsrater på nivå med placebo.

Utenom hjertesviktstudiene er kontrollerte langtidsdata begrenset. Vurderingen av sikkerhet utover to år hviler derfor i større grad på utstrakt klinisk bruk enn på randomiserte studier.

Vi vet foreløpig ikke om oppstart med CoQ10-tilskudd i middelalderen (for eksempel i 40- til 50-årsalderen) og videre inn i alderdommen gir en kumulativ helsegevinst sammenlignet med å starte først etter en hjertehendelse. Q-SYMBIO-studien inkluderte pasienter som allerede hadde utviklet hjertesvikt. Hvorvidt friske voksne i middelalderen som tar CoQ10 forebyggende får lavere forekomst av hjertesvikt flere tiår senere, er et spørsmål ingen studie har undersøkt – og sannsynligvis aldri vil, da en forebyggende studie av et slikt omfang og varighet ville kostet enorme summer.

Samlet sett støtter sikkerhetsdataene langvarig bruk. Dokumentasjonen for effekt støtter bruk hos personer som allerede har hjertesvikt, statinrelaterte muskelsmerter, migrene eller kardiometabolske risikofaktorer. For friske eldre som tar tilskudd forebyggende, fant København-studien fra 2026 ingen målbar mitokondriell fordel over 12 uker (Schmücker et al., 2026).

Ubikinol mot ubikinon: Har formen noe å si?

Mindre enn markedsføringen antyder: En RCT fra 2026 med 150 voksne sammenlignet ubikinon, ubikinol og ubikinol kombinert med geranylgeraniol direkte. Alle tre økte CoQ10-nivåene i blodet signifikant sammenlignet med placebo. Det var ingen signifikant forskjell mellom ubikinon og ubikinol (D’Adamo et al., 2026). Kombinasjonen av ubikinol og GG presterte marginalt bedre enn ubikinon, men skilte seg ikke fra ubikinol alene.

Ubikinol er den reduserte, «aktive» formen og markedsføres ofte som mer biotilgjengelig. Kroppen omdanner imidlertid ubikinon til ubikinol og tilbake etter behov. Den opprinnelige formen betyr derfor mindre enn den totale mengden som tas opp. Ubikinol koster mer per kapsel. Begge former fungerer, så velg det som passer budsjettet ditt best.

Hvor mye CoQ10 bør du ta?

Dosen varierer etter tilstand. Q-SYMBIO brukte 300 mg daglig ved hjertesvikt, fordelt på tre doser (Mortensen et al., 2014). Studier på statinmyalgi har brukt 100 til 600 mg daglig (Kovacic et al., 2025). Metaanalysen på blodtrykk viste størst effekt ved 100 til 200 mg daglig (Zhao et al., 2022).

Ingen studier har definert en optimal dose for friske personer. Siden CoQ10 er fettløselig, er det fornuftig å ta det sammen med et måltid som inneholder litt fett.

Plasmanivåene stiger i løpet av noen uker med daglig inntak; i København-studien fra 2026 var de markant høyere etter 12 uker (Schmücker et al., 2026). Kliniske effekter tar lengre tid: Gevinstene ved hjertesvikt i Q-SYMBIO viste seg over to år, ikke i løpet av de første månedene.

Slik optimaliserer du opptaket av CoQ10

Ta det sammen med mat, helst et måltid som inneholder fett, ettersom CoQ10 er fettløselig. Å fordele større doser utover dagens måltider samsvarer med protokollen som ligger bak de sterkeste forskningsresultatene (Mortensen et al., 2014).

Myke kapsler (softgels der CoQ10 er løst i olje) tas generelt bedre opp enn kapsler med tørt pulver. Enkelte produkter benytter solubiliserte eller emulgerte former for å bedre biotilgjengeligheten ytterligere. Den direkte sammenligningsstudien fra 2026 viste at både ubikinon og ubikinol økte blodnivåene effektivt, så selve formen betyr mindre enn at det tas regelmessig sammen med fett (D’Adamo et al., 2026).

Å fordele større mengder på flere måltider er vanlig praksis. Q-SYMBIO-protokollen benyttet tre doser på 100 mg spredt over dagen (Mortensen et al., 2014).

Hvilket CoQ10-produkt bør du velge?

For statinbrukere med muskelsmerter har studiene brukt 100 til 600 mg daglig (Kovacic et al., 2025), og det er fornuftig å starte i det nedre sjiktet. Ved hjertesvikt var Q-SYMBIO-dosen 100 mg tre ganger daglig, i samråd med kardiolog (Mortensen et al., 2014). For blodtrykk ble den tydeligste effekten sett ved 100 til 200 mg daglig (Zhao et al., 2022).

Ubikinon er rimeligere og like effektivt til å øke blodnivåene i den eneste direkte sammenligningsstudien som finnes (D’Adamo et al., 2026). Ubikinol fungerer utmerket hvis du foretrekker det eller finner det på tilbud, men unngå å betale ekstra basert på påstander om at det er «mer biotilgjengelig», da studiedataene ikke viser en vesentlig forskjell.

Oljebaserte myke kapsler (softgels) er en praktisk form for et fettløselig stoff. Kjøper du tørre kapsler, bør de tas til dagens største måltid.

Dersom du tar mer enn 100 mg, vil en fordeling over flere måltider gjenspeile protokollen fra de mest solide studiene: Q-SYMBIO brukte tre daglige doser på 100 mg (Mortensen et al., 2014).

Kvalitetskriterier å se etter: En oppgitt form av CoQ10 (ubikinon eller ubikinol), en kapseldose som matcher det som ble brukt i studiene (100 mg er det vanligste), tredjepartstesting og en anerkjent produsent. Unngå proprietære blandinger som kombinerer CoQ10 med en rekke andre ingredienser i uoppgitte doser.

For de aller fleste gir en enkel mykkapsel med 100 mg ubikinon, tatt daglig med mat, mest verdi for pengene, ettersom den direkte sammenligningsstudien ikke fant noen vesentlig forskjell mot ubikinol.

Kan du måle CoQ10-nivået ditt?

Ja, analyse av CoQ10 i plasma er tilgjengelig, men resultatene må tolkes med forsiktighet. I studien fra 2026 på eldre voksne økte tilskudd nivået i plasma uten at det økte i muskelvev eller mitokondrier (Schmücker et al., 2026). Q-SYMBIO-studien valgte ikke ut pasienter basert på utgangsnivået av CoQ10, så vi vet ikke om de med lavest nivåer har størst nytte.

Blodprøver er ikke strengt nødvendig for å vurdere tilskudd. Bruker du statiner og har muskelsmerter, støtter dokumentasjonen å prøve CoQ10 uavhengig av blodnivået ditt (Kovacic et al., 2025). Q-SYMBIO testet heller ikke nivåene før oppstart. For friske personer som vurderer forebyggende tilskudd og ønsker et datagrunnlag, kan en utgangsmåling likevel gi et sammenligningsgrunnlag etter 8 til 12 ukers bruk.

Er CoQ10 trygt?

CoQ10 tolereres svært godt. Q-SYMBIO-studien pågikk i to år med 300 mg daglig uten vesentlige sikkerhetsbekymringer (Mortensen et al., 2014). Ubikinol-studien fra 2026 rapporterte også om få bivirkninger på tvers av alle grupper (D’Adamo et al., 2026).

Bekymringen rundt warfarin (Marevan) skyldes at CoQ10 har en kjemisk struktur som ligner på vitamin K. I en randomisert, dobbeltblindet overkryssingsstudie med 24 pasienter på stabil warfarinbehandling, førte imidlertid ikke 100 mg CoQ10 daglig til endringer i INR eller warfarindose (Engelsen et al., 2003). Bruker du warfarin, bør du likevel informere legen din, da regelmessig INR-måling er det viktigste sikkerhetstiltaket.

CoQ10 og legemiddelinteraksjoner

Warfarin er den interaksjonen det oftest spørres om. Bekymringen bunner i stoffets strukturelle likhet med vitamin K. En randomisert overkryssingsstudie fant likevel at 100 mg daglig ikke endret INR eller warfarindose hos 24 pasienter på langtidsbehandling (Engelsen et al., 2003). Informer likevel legen din, ettersom eventuelle endringer fanges opp via INR-kontroller.

CoQ10 tas ofte sammen med statiner, noe som ikke regnes som en skadelig interaksjon. Statiner reduserer kroppens egenproduksjon av CoQ10, og tilskudd har som mål å gjenopprette det legemidlet tapper. Noen leger anbefaler CoQ10 forebyggende ved oppstart av statiner, mens andre avventer eventuelle symptomer. Kombinasjonen er uansett godt dokumentert og trygg (Kovacic et al., 2025).

For personer som bruker blodtrykksmedisiner, kan CoQ10s milde blodtrykkssenkende effekt i teorien forsterke medisinens virkning. Dose-respons-metaanalysen fant størst effekt ved 100 til 200 mg daglig hos personer med kardiometabolske tilstander (Zhao et al., 2022). Mål blodtrykket hjemme hvis du legger til CoQ10 ved etablert blodtrykksbehandling, og nevn det ved neste legetime.

Kjemoterapi krever særlig aktsomhet. Enkelte onkologer frykter at antioksidanter kan beskytte kreftceller mot den behandlingsinduserte oksidative skaden. Kunnskapsgrunnlaget er ikke entydig. Pasienter i aktiv kreftbehandling bør derfor ikke ta CoQ10 uten samråd med onkolog.

Hvordan henger CoQ10 sammen med NMN og NAD+?

De fungerer på ulike trinn i samme energikjede: NMN øker NAD+, som forsyner elektrontransportkjeden. CoQ10 transporterer elektroner videre i denne kjeden. Det finnes ingen kliniske studier som tester kombinasjonen direkte, men biokjemisk utfyller de hverandre. Vår guide til NMN og NAD+ tar for seg mekanismene oppstrøms.

CoQ10 i en protokoll for mitokondriehelse

CoQ10 transporterer elektroner i elektrontransportkjeden. NMN forsyner kjeden oppstrøms via NAD+, mens astaxanthin beskytter mitokondriemembranene mot oksidativ skade. Urolitin A er rettet mot gjenbruk og fjerning av skadede mitokondrier. Hvert av stoffene retter seg mot ulike faser i mitokondrienes livssyklus.

Ingen kliniske studier har undersøkt disse stoffene i kombinasjon. Rasjonalet for å kombinere dem bygger på biokjemiske mekanismer og ikke kliniske effektstudier, så fordelene ved en kombinasjon forblir en hypotese. Likevel har hvert virkestoff uavhengig dokumentasjon for sine spesifikke mekanismer, og det er ikke kjent at de motvirker hverandre.

Må man prioritere ut fra budsjett, har CoQ10 det mest omfattende forskningsgrunnlaget av de fire, særlig for personer med hjertesvikt eller de som bruker statiner. Vår gjennomgang av aldringsforskning rangerer et bredere utvalg av tiltak.

Ofte stilte spørsmål

References

1. Mortensen SA, Rosenfeldt F, Kumar A, et al. The effect of coenzyme Q10 on morbidity and mortality in chronic heart failure: results from Q-SYMBIO: a randomized double-blind trial. JACC Heart Fail. 2014;2(6):641-9.
2. Xu J, Xiang L, Yin X, et al. Efficacy and safety of coenzyme Q10 in heart failure: a meta-analysis of randomized controlled trials. BMC Cardiovasc Disord. 2024;24(1):592.
3. Alarcón-Vieco E, Martínez-García I, Sequí-Domínguez I, et al. Effect of coenzyme Q10 on cardiac function and survival in heart failure: an overview of systematic reviews and meta-analyses. Food Funct. 2023;14(14):6302-6311.
4. Kovacic S, Habicht SD, Eckert GP. Effects of coenzyme Q10 supplementation on myopathy in statin-treated patients: a systematic review and meta-analysis. J Nutr Sci. 2025;14:e72.
5. Zhao D, Liang Y, Dai S, et al. Dose-Response Effect of Coenzyme Q10 Supplementation on Blood Pressure among Patients with Cardiometabolic Disorders: A Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation (GRADE)-Assessed Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Adv Nutr. 2022;13(6):2180-2194.
6. Sazali S, Badrin S, Norhayati MN, et al. Coenzyme Q10 supplementation for prophylaxis in adult patients with migraine-a meta-analysis. BMJ Open. 2021;11(1):e039358.
7. Niu C, Lu X, Xie Y, et al. Effects of Carnitine and Coenzyme Q10 on Sperm Quality and Pregnancy Rates in Men with Unexplained Infertility: A Systematic Review and Network Meta-Analysis. Reprod Sci. 2025;32(9):2864-2876.
8. Qu H, Qu Y. Can coenzyme Q10 supplementation reduce exercise-induced muscle damage and oxidative stress in athletes? A systematic review and meta-analysis. Complement Ther Clin Pract. 2025;60:102001.
9. D’Adamo CR, Leary M, Mote C, et al. A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial Comparing the Effects of Commercially Available Ubiquinone, Ubiquinol, and Geranylgeraniol Dietary Supplements on Plasma CoQ10 Concentrations. J Nutr Metab. 2026;2026:5589963.
10. Schmücker M, Tranberg C, Borch J, et al. Coenzyme Q10 supplementation raises plasma levels without improving mitochondrial function in older adults. Geroscience. 2026;48(6):8049-8063.
11. Pravst I, Zmitek K, Zmitek J. Coenzyme Q10 contents in foods and fortification strategies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2010;50(4):269-80.
12. Engelsen J, Nielsen JD, Hansen KF. [Effect of Coenzyme Q10 and Ginkgo biloba on warfarin dosage in patients on long-term warfarin treatment. A randomized, double-blind, placebo-controlled cross-over trial]. Ugeskr Laeger. 2003;165(18):1868-71.
13. Abdelrahman MA, Gamal M, Salem SA, et al. Coenzyme Q10 Impact on Ovarian Reserve Measures and the Intra-Cytoplasmic Sperm Injection (ICSI) Outcomes in Women with Poor Ovarian Response: A Randomized Controlled Study. Drug Des Devel Ther. 2026;20:583321.
14. Musazadeh V, Falahatzadeh M, Mahmoudinezhad M, et al. Effects of Coenzyme Q10 Supplementation on Glycemic Control Biomarkers: An Umbrella Review of Meta-Analyses of Randomised Controlled Trials. Endocrinol Diabetes Metab. 2026;9(2):e70182.
15. Deng H, Song T, Yin M, et al. Coenzyme Q10 supplementation increases blood concentrations but shows limited and inconsistent effects on exercise performance: a systematic review and meta-analysis. Br J Nutr. 2025:1-21.
16. Hassoub G, El-Bassiouny NA, Abdelkader Y, et al. Coenzyme Q10 as an adjunctive strategy to reduce paclitaxel-induced toxicities in breast cancer: a randomized controlled trial. BMC Pharmacol Toxicol. 2026;27(1).
17. Beal MF, Oakes D, Shoulson I, et al. A randomized clinical trial of high-dosage coenzyme Q10 in early Parkinson disease: no evidence of benefit. JAMA Neurol. 2014;71(5):543-52.